Folkemordet i Rwanda i 1994 er en skjellsettende hendelse; ingen som noen gang har tenkt over verdens ondskap kommer utenom Rwandas tragedie og hva den kan lære oss om propagandaens, unntakstilstandens og gruppe- dynamikkens betydning for moralske valg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Dette var en god innføring for meg som kan lite om Rwanda og folkemordet i fra før. Beskrivelsen min av boka baserer seg på min oppfattelse av forfatterens budskap.

Folkemordet var i følge forfatteren ikke resultat av "stammehat" slik mediene ofte skrev i 1994. Hutuer og Tutsier utgjør ikke en gang stammer og var før folkemordet ikke en gang klart skilte etniske grupper. De utgjorde sosiale grupper der tutsiene i fortid hadde utgjort en elite kolonimaktene benyttet seg av og derigjennom styrket. Latent lå også en myte om at tutsiene ikke "hørte til" og var en innvandret gruppe i fjern fortid, derfor det høyreiste utseendet og de smale nesene. Men selv disse fysiske trekkene kunne forekomme hos begge grupper og en familie kunne bestå av både hutuer og tutsier.

Folkemordet kom heller ikke som en spontan naturkatastrofe i et primitivt samfunn med macheter. Det lå planlegging, maktkamp og utspekulert propaganda bak. Hutuekstremistene som stod bak var i opposisjon til huturegimet som styrte og drepte først nøkkelpersoner her. Folkemordet bragte en borgerkrig til livet igjen, men var ikke resultat av denne borgerkrigen eller en nærmest evig konflikt i mellom folkegrupper slik vestlige medier skrev. Den utløsende hendelsen kom 6.april 1994 da Rwandas president siden 1973 omkom i en flystyrt.

Folkemordet tok livet av nesten 1 million mennesker på 3 måneder og omfanget er så stort fordi det var organisert slik at mange vanlige mennesker deltok. I lengre tid var hutuene umenneskeliggjort i radiosendinger og det foregikk oppildende møter på fotballstadioner o.l der folk ble oppmuntret til å delta i en dugnad. Strukturelt og språklig benyttet propagandistene en rwandisk jordbrukstradisjon der samfunn kalles til felles innsats når det er nødvendig. Landet er svært lite, litt mindre en Hedmark fylke og det bodde 7,8 millioner der i 1994. I tillegg er topografien preget av høye åser. Det meste av fruktbart land var dyrket og folk bodde tettt. Det var med andre ord få gjemmesteder og veisperringer ble svært effektive.

Jeg fikk på plass noen fakta om folkemordet med denne boka. Det mest lærerike var likevel for meg det forfatteren skriver om likehetstrekk i mellom dette folkemordet og andre folkemord. Hvordan vi mennesker er sårbare for gruppetenkning og budskap som gjentas over tid. Han viser etter min mening at det blir meningsløst å tolke Rwandas folkemord kun i en afrikansk kontekst, der vestlige medier viste at vi fort sporer av ved hjelp av fordommer om kontinentet. Dette folkemordet var like rasjonelt som (om det er mulig å kalle folkemord rasjonelt) og hadde en rekke likhetstrekk med andre folkemord. Det skulle derfor være mulig å trekke lærdom av å kunne noe om Rwanda og folkemordet der, utover det som er spesifikt for akkurat dette folkemordet.

Boka har desverre litt for mange språklige feil som ser ut til å skyldes mangelfull korrektur.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Cathrine PedersensiljehusmorKirsten LundCecilie EllefsenTove Obrestad WøienMonica CarlsenPiippokattaAlice NordliTanteMamieLailaReidun SvensliHilde AasnurreBente NogvaEileen BørresenStein KippersundTone HSigrid Blytt TøsdalNinaGro-Anita RoenJohn LarsenLars MæhlumIngvild SSigrid NygaardMartinCatharinaFindusKent Ivar Aasten OlsenEvaHilde H HelsethAnneWangritaolineLena Risvik PaulsenRisRosOgKlagingIngunn SEivind  VaksvikRufsetufsaTorill RevheimHarald KVegard