Denne hadde jeg store forhåpninger til, men den infridde ikke helt. Den underfundige humoren og uventede plott vippet terningen til slutt på 5

Er det fleire som har fått med seg dette elefant-nyhendet frå Sverige i dag? Det er jo til og med i same geografiske området som "Hundreåringen ...". Fantastisk!

Morsomt :-)

Lenge siden jeg leste denne.....men det ser jo ut til at det er Hundreåringen som "alle" liker. Dessverre greide jeg ikke dele beundringen, følte likevel litt trang til å blogge om den i og med at så mange har lest den.
"Hundreåringen"

Jeg er nok litt treig når det gjelder bestselgere. Ser at alle omtaler av denne boka er omtrent et år gamle, men får vel henge meg på denne tråden når jeg nå endelig har fått lest boka.

Etter å ha lest mye lunken kritikk, hadde jeg ikke store forventninger, men kanskje lesesituasjonen var gunstig: Jeg lå på ei kretisk strand og storkoste meg! Ikke gapskratt, men mye humring. Tittelen alene forteller jo at dette er reinspikka løgn og forbannet dikt, så jeg ga blanke i troverdigheten og bare nøt Allans elleville bidrag til verdenshistorien. Herlig å bare gi seg over til skipperskrøner en gang iblant, i særdeleshet når de er så godt komponert som denne!

Du verden! Jeg har hatt akkurat samme leseopplevelse, kunne skrevet ordrett samme innlegget (til og med det om at alle andre innlegg er et år gamle). Så rart å se noen andre sette ord på mine tanker så nøyaktig. Men så lå jo jeg også på ei kretisk strand, kanskje det er derfor? ;)

Svenskenes svar på Arto Paasilinna?

Den dagen Allan Karlsson fyller hundre år, har bestyrelsen på aldershjemmet han bor på, sørget for at det skal bli gjort stor stas på ham. Så mye er satt i gang at Allan ikke orker tanken på å være til stede under all festivitasen, men rett og slett klatrer ut av vinduet på rommet sitt og velger å stikke av.

Ulykksaligvis kommer Allan til å stikke av med kofferten til et medlem av motorsykkelgjengen Never Again, og dermed får han hele banden etter seg ... Underveis dukker den ene pussige skruen etter den andre opp; Benny, Bosse, Gunnilla den skjønne, elefanten Sonja, Bøtta, Gjedda og Hanken ... bare for å nevne noen. Og mens de forsøker å stikke av fra Never Again-gjengen, har de også politiet og pressen i hælene. Parallelt foretar Allan tilbakeblikk i sitt fantastiske liv, hvor han har møtt ingen ringere enn Truman, Stalin, Formann Mao, Roosevelt, Franco, Kim Jong Il, de Gaule ... og har hatt en avgjørende finger med i spillet mht. utviklingen av atombomben ...

Mens det ser ut som det ligger lik etter lik i kjølevannet etter den flyktende gjengen, spekulerer både politiet og pressen på hva som egentlig skjer. En stund ser det ut til at hundreåringen er blitt trippelmorder.

"I takt med at dagene og snart ukene gikk, fikk journalistene stadig større problemer med å holde saken om den mistenkte trippelmorderen og håndlangerne hans i live. Allerede etter et par dager hadde tv og morgenavisene sluttet å rapportere, i tråd med det gamle, defensive synet at hvis man ikke hadde noe å si, skal man ikke si noe.

Tabloidavisene holdt ut lenger. Hadde de ingenting å si, kunne de jo alltids intervjue og sitere noen som ikke skjønte at de heller ikke hadde noe å si. Derimot droppet Ekspressen ideen om å bruke tarotkort for å finne ut hvor Allan befant seg. I stedet fikk de være ferdig med Allan Karlsson inntil videre. Med god appetitt på neste skitt, som det het. Med det mente de at de nå fikk finne frem til noe annet som engasjerte nasjonen. I verste fall fungerte det jo alltid med slanking." (Side 270)

Denne boka har blitt presentert som "hylende morsom", "den morsomste boka jeg har lest!" etc. Kanskje var det nettopp derfor jeg måtte bli skuffet? Fordi forventningene på forhånd var for skyhøye? Jeg skjønner på en måte hva som må ha gått hjem hos de fleste som har lest denne boka, men humoren fungerte langt på vei ikke helt på meg. På den annen side har jeg ingen problemer med å se for meg at en film basert på denne boka kan bli hylende morsom!

Gjennom fortellergrepet med at Allan ser tilbake på sine hundre års levde liv, dras vi samtidig gjennom hele det 20. århundres viktigste politiske hendelser på verdensbasis. Og Allans rolle oppi det hele er som en slags Paasilinna-skrøne. Bare med den vesentlige forskjell at Paasilinna skrøner og briljerer med til dels nokså alvorlige mellommenneskelige temaer og klarer å gjøre dette morsomt uten at det grenser til det patetiske. Akkurat det synes jeg ikke Jonas Jonasson helt får til. Dermed ble jeg noen ganger sittende igjen med en nokså flau smak i munnen. Men selv om denne boka ikke helt falt i smak hos meg, så gi den for all del en sjanse dersom du fra før av har tenkt at dette er en bok du ønsker å lese! Boka er godt skrevet, og skrivestilen er konsekvent til punkt og prikke! Alle blødmene er nok foretatt ved vitende og vilje! Og når den ikke helt gikk hjem hos meg, så kan det også skyldes at jeg både i forkant og underveis har lest andre bøker av en helt annen kaliber. I den sammenheng kom denne boka rett og slett til kort. Like fullt synes jeg den fortjener terningkast fire!

Godt oppsummert, Rose-Marie. Jeg har helt gått ut av lesemoduset jeg lenge var i. Nå er det vinterferie, og denne noe oppskrytte boka sto for tur.

Snakk om å lyve på seg vodkafester med sentrale statsledere i forrige århundre. "Hundreåringen som hoppet ut gjennom vinduet og forsvant" leses av mange og skal etter sigende være ustytterlig morsom.

Den ene lite troverdige historien serveres etter den andre.

I nåtidshistorien møter vi en hundreåring som rømmer på bursdagen sin. I utgangspunktet er han alene, men utover i boka blir han kjent med både politi og røvere, hunder og elefanter, som alle blir en fin vennegjeng. Det blir et par dødsfall underveis, men det må man vel bare regne med - i tråd med fortellerstilen til Jonas Jonasson.

Om sannheten ikke henger på greip, er ikke den såkalte forklaringa de serverer statsadvokaten på slutten av boka det spott mer troververdig. Inntil da har både den nye vennegjengen, statsadvokaten og leseren blitt så vant til usannsynligheter, at det fungerer.

Allan er 100 år, og har opplevd både mangt og mye, han har til og med bidratt til en god del av de store hendelsene i verdenshistorien. For å få en oversikt over viktige hendelser på 1900-tallet, er det ok lesing - mye blir snudd på hodet med artige vrier. Det er rett og slett ikke til å tro at Allan kan være tilstede både i den spanske borgerkrigen, sammen med Oppenheimer under den andre verdenskrigen, redder kona til Mao Zedong, går gjennom Himalaya fra Kina til Iran, til sitter i fangenskap i Vladivostok, blir kjent med både Kim Il Sung, og Kim Jung Il, sitter på ei strand på Bali i 15 år osv osv. Hvor mange av USAs presidenter han faktisk har kjent, mister man etterhvert oversikten over.

Et artig grep er at Allan som den svensken har er, forsøker å være nøytral gjennom hele sin livshistorie, samtidig som hans profesjon er å lage bomber. Jeg ler ikke underveis, men når jeg gjenforteller plottet til folk, blir det så absurd at vi må le. Så hvorfor jeg ikke mens jeg leser? Tror svaret ligger i språkføringa - detaljer overforklares, poeng gnis inn. Akkurat som i "Potensgiverne". Begge bøkene har artige ideer, men de formidles på en litt lettvint måte - kanskje?

Mye av den samme opplevelsen jeg satt igjen med. Kanskje den hadde gjort et litt bedre inntrykk om jeg hadde lest den på svensk, uten å ha noen forventninger i forkant. Ser at mange kan synes den er morsom, men jeg måtte tvinge meg gjennom den, så jeg kunne begynne på Det stumme rommet av Wassmo. Det er så mye bra litteratur jeg ikke har fått med meg enda =)

Leser vanligvis en helt annen type bøker, så dette var en litt ny opplevelse for meg. Boken var veldig lettlest, og selv om jeg ikke fikk krampelatter av den så har jeg nå humret og kost meg litt. Smak og behag er så forskjellig, og det er jaggu bra.

Ja, det har du rett i. Og, som sagt, kunne sikkert hatt en annen opplevelse av den en annen gang. Tror den hadde vært morsom som høytlesning/radioteater/film =)

Flott og grundig omtale, Rose-Marie..den kunne du gjerne limt inn i lesesirkelen vår. Helt enig i det du skriver.(Men mitt terning-kast endte bare på to...)

Endelig ferdig med denne...den var en pine, he,he. Glad for å begyne på Don Quijote nå. (Jeg ga Hundreåringen terningkast 2)

Jøss, hva var det du ikke likte ved den? Lykke til med Don Quijote, har startet på den to ganger, men ble for utålmodig ;)

Denne ble vel mye Eventyr-Røverroman-Olsenbanden for meg. Den svarte ikke til forventningene. Nå er jeg heller ikke særlig tilhenger av stilen til Arto Paasilinna, og det blir litt i samme gaten. Jeg skal likevel lytte den ferdig, fordi vi har valgt den som sommerbok i lelesirkelen. Men noe høyt terningkast vil den ikke få av meg...selvsagt er det en del kostelig innimellom og en del interessante tilknytninger til historiske begivenheter. Men det er ujevnt og langt mellom gullkornene. Jeg ser at de fleste andre her har en annen oppfatning av romanen, og slik vil det alltid være.

ah, der sto svaret ja :P

Ja, litt av svaret der...den var bare ikke min greie...men slik er det. Sjelden det er bøker jeg ikke liker mer eller mindre. Noen bøker blir sånn "pang" med en gang midt i blinken. Kan gi noen spredte eksempler: Før jeg brenner ned (Gaute Heivoll), Francis Meyers lidenskap (H.H. Langeland), Farmor har kabel-TV (Tore Renberg)og mange, mange flere. Men ikke Hundreåringen som sagt...

Enig! Til tross for at boka er fargerik med fart og driv over handlinga, klarte heller ikke ikke jeg å la meg rive ordentlig med av hendelsene. Det ble for mye skrønehistorier. At historiske personer blir brukt i en slik fortelling der alt bare er oppspinn, skaper en slags irriterende distanse til stoffet. Og så mange timer det tok å høre alt ferdig!

Vanskelig å forklare, men jeg ble bare ikke engasjert...det blir jeg med de fleste bøker...fant liksom ikke "budskapet" eller verdien av denne. Skriver lett og greit, det gjør han...men med uendelig mange ord. Ser ikke helt de litterære kvaliteter i den heller...

Jeg har kost meg lenge med denne herlige boka. Alle eventyrene og de historiske hendelsene bokens hovedperson, Allan Karlsson, tar del i er en fornøyelse å lese om. Har du sansen for det litt rare og folkelige krydret med litt indirekte historiekunnskap, er dette en bok jeg vil anbefale. Elsker de tørre kommentarene som uttales i de mest vanvittige situasjoner.

Den får 5+ av meg for den geniale handlingen og de vittige uttalelsene til de fargerike karakterene og beskrivelsen av disse.

Jeg hadde ikke store forventninger til boka, til det var det for mye negativt å lese og høre om den både her inne og fra andre. Men til min store overraskelse; jeg storkoste meg og leste boka ut på et par dager.

Trådene trukket mellom Allan sine eskapader og de historiske hendelsene var både fornøyelige og herlige og var helt genialt. Joda, slike forbindelser er også gjort i andre bøker, - men jeg har i alle fall ikke lest en bok som denne før. For øvrig er jeg ikke noen stor fan av Paasilinna som jeg ser flere sammenligner forfatteren med.

Nå skal jeg ta med meg denne ned i senga og kose meg videre med den: ) Gleder meg, har lest over halve og kjenner forventning til resten. Liker denne typen humor, tørrvittig og underfundig) Fungerer kanskje best om man kjenner litt til historien?

Kanskje har det noe å si, slik du skriver: at man kjenner til historiene som sammenflettes i Allan sitt eget liv. Jo, mer jeg tenker på det, mer enig blir jeg med deg:-)

Ja, jeg har også tenkt litt mer over det, og tror mer og mer på at det kan ha litt å si hvor godt man kjenner til historien på forhånd ja... Det er jo en litt spesiell humor, men jeg elsker den: ))

Forfatterens onkel Hans: "Jeg har lest værre skit enn dette". Jeg må si meg enig med onkel Hans, dette var fornøyelig. Det var jo noe Forrest Gump-aktig over historien, men jeg moret meg stort. Anbefales.

Ser at debatten om boka har gått lenge, men likevel... Dette ble min påskelektyre, og jeg har både glist, humret og gapskrattet! Det handler vel - som enkelte har vært inne på - om at smak og humor er forskjellig, men for meg var hundreåringens omgang med både kunnskaper, sannheter og historiske berømtheter til tider svært så fornøyelig.

Jeg er enig med deg Guri. Boka må tas for det den er og ikke noe annet. Jeg gliste godt flere ganger og den underfundige humoren passet meg bra. Er enig med en av kommentarene her i diskusjonen om at boka ligner noe på 'Forrest Gump'. Dette var en god innledning til sommerens lesing.

Jeg har også 150 sider igjen. Sliter med å lese den ferdig. Jeg synes forfatteren har et godt språk, men boka fortjener absolutt ikke den gode omtalen den har fått.

Tror jeg må si meg enig her. Jeg hadde litt forventninger til denne. Må nesten kalle den en "lettvekter". Litt likt med stil og konsept hos Arto Paasilinna, for de som liker den genren. (Jeg har ikke hatt sansen for han heller, må jeg innrømme)

Den kjedeligste boka jeg har lest på lenge!

Jeg er enig. Denne boka har fått ufortjent mye god omtale. Den er uoriginal og rett og slett ganske dårlig, syns jeg. Les heller Paasilinna, og se Forrest Gump på film.

Jeg må ærlig si at jeg sliter med å bli ferdig...boka ligger der, har 150 sider igjen, men MÅ liksom ikke lese den ferdig....ennå iallfall.....Litt oppskrytt, er vel enig i det.......men så er den jo "spesiell" med reisen rundt omkring også da .-)

Jeg synes boka var altfor lang. Jeg ble lei etterhvert.

Det er min konklusjon også. Kjøpte boken på svensk før den var oversatt etter å ha lest om den her inne. Synes humoren ble vel krampeaktig (?) halvveis uti boken, og skumleste siste del for å få med meg omtrentlig hendelsesforløp. Etter at jeg sluttet å le av den. Kunne med fordel vært halvparten så mange sider. (Noe Paasalinna skjønt.)

Hm. Jeg anser meg selv som en humoristisk person, men denne treffer meg overhodet ikke. Irriterer meg over skrivestilen og har ikke vært i nærheten av å glise. Uff, kjenner jeg nærmer meg sur gammal kjerring her...

Jeg tror ikke man trenger å være hverken sur eller gammel for å ikke like denne. Selv er jeg ingen av delene (innbiller jeg meg i alle fall), og jeg leste hele boka uten å le en eneste gang. Boka har en viss sjarm, men denne typen våsete humor er ikke noe for meg.

Nop, vil vel ikke betegne en som ikke ler av denne boken som en sur gammel kjerring - heller en med meget god sans for humor!!! Sntes det er fantastisk at dette er sverriges morsomste bok -STAKKARS DEM DA!!!!

Hvorfor skal man betegne de som liker eller ikke liker denne boken for noe i det hele tatt? Denne typen humor er ikke for alle, men hvorfor i alle dager skal man synes synd på de som liker den?

Den var morsom - men det ble liksom litt for mye !

Jeg har kun lest de første 70 sidene, men så langt innfrir den over alle forventninger. Den er hysterisk morsom, og plottet er fantastisk (dog selvfølgelig noe urealistisk).

Jeg elsket den i hvert fall (selv om ikke alle her inne er enig), så bare skli ned i solsenga og nyt! Goood sommerlesning :)

Det er godt å vite at noen andre liker den også. I det siste virker det som om alle mener det samme om den: "hadde for høye forventninger, innfridde ikke". Og det er jo greit nok det, men humoren i boken traff meg så til de grader, så det er kjekt å vite at andre har humret like mye av den =)

Har ikke lest boka (men har veldig lyst), og syns selve tittelen fortjener en 6'er:) 100 åringen må være ganske så sprek som klarer å klatrer ut av et vindu i den alderen;)

Jeg har nå nettopp begynt på denne boka, på originalspråket svensk, etter at jeg har hatt den liggende en god stund. Har sett fram til dette, for flere har rost den opp i skyene. Nå skal jeg bli med Allan på rømmen. :)

Venter spent på din tilbakemelding av boka. Til nå har det vært litt lunkne tilbakemeldinger på den. Håper bare at noen vil si at innholdet er like herlig som tittelen før jeg får tak i den:) Var innom en bokhandel for en stund siden. Der så jeg en pappfigur av hundreåringen med kofferten etter seg. Stilig:)

Det er jo litt tidlig å si noe nå; jeg er ikke lenger enn til å starte på kapitel 4, side 31. Men må jo si at det ser lovende ut foreløpig... Veldig avslappende og annerledes, godt å få litt forandring fra alvorlige Ibsen. :)

Høres lovende ut så langt ja. Du får gi en liten omtale når du er ferdig. Jeg venter spent:) Leste en annen lovende omtale i sted. Men jeg vil gjerne vite mye om boken på forhånd før jeg eventuelt får tak i den;)

Jeg synes dette var en underholdende og morsom bok. Det begynner stille og rolig med 100 år gamle Allan som er lei av gamlehjemmet og drar sin vei. Og derfra tar handlingen helt av, i alle retninger. Vi får også innblikk i hans utrolige liv, retrospektivt, knyttet opp mot store hendelser og figurer i verdenshistorien. Her er det litt Elling, litt Forrest Gump og en skvett kriminalroman også. Sjarmerende lesning, synes jeg, og herlig løsrevet fra all realisme.

Jeg er akkurat ferdig med boken, jeg tenkte også på en svensk utgave av Forrest Gump. Leste boken på svensk, synes den tok seg veldig opp på slutten, lo høyt flere ganger, og det er det ikke ofte jeg gjør. Jeg likte boken, selv om den ikke var like medrivende hele tiden.

Elling og Forrest Gump høres ut som en bra blanding:) Tittelen og handlingen høres løsrevet fra all realisme (som du sier) og jeg elsker slike historier. Av og til er det godt å bare la seg rive med i en slags surrealisme der alt er lov. Så jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese denne boka. Du gjorde meg ekstra nysgjerrig nå:)

Hyggelig! Håper du får en like god opplevelse som jeg hadde.

Takk. Er i nærheten av en bokhandel førstkommende torsdag, så ser ikke bort i fra at jeg tar turen innom for å skaffe den. Har vært lenge nysgjerrig på den og får bare mer, og mer lyst til å lese boka. Så da er det vel på tide å få tak i den. Da vet jeg hva jeg skal lese neste helg:)

Jeg irriterer meg litt over at det er en del skrivefeil i den norske oversettelsen av boka... Virker som den er oversatt og trykket opp i all hast.
Jeg leser både den svenske og den norske utgaven.
Må bare si at det blir mer "levende og ekte" å lese den svenske versjonen. :)

Å, det er så irriterende. Det har jeg opplevd i flere norske oversettelser og det ødelegger litt av leseopplevelsen. Begynner oversettere her til lands å bli sløve?:( Og takk for ditt synspunkt om boka. Det setter jeg pris på:)

Oi...der sa du noe...språket er IKKE bra i denne boka...kan nok tenke meg at det er det som gjør at jeg sliter litt med boka......sikkert myyyye bedre på svensk da kanskje?

Aner ikke. Har ikke lest den selv ennå:) Men det er godt mulig. Har hverken lest den svenske eller den norske utgaven. Men har veldig lyst til å lese den norske utgaven. Syns den høres morsom ut jeg.

Den er morsom....bare ikke sååå morsom som jeg hadde forventet at den skulle være.....Nå skal jo sant sies at Piratforlaget høystet den VELDIG opp også da :-) God lesning:-)

Litt enig i det du skriver her. Den kunne ha vært morsommere enn den er å lese.
Humoren er lun og litt småforbrytersk, og gir et godt bilde på menneskenes svakheter og våre tilbøyeligheter til å falle for uimotståelige fristelser på vår vei...

Den inneholder jo også en del av verdenshistorien i et nøtteskall...

Men jeg kan se for meg at boka kan bli veldig morsom som film, hvis noen har planer om å filme den, da? Kan tenke meg at den kan bli litt i den stilen som Olsenbanden-filmene var...

Der er jeg enig med deg!!! kan bli en herlig film...dyr, men bra:-)Håper noen kommer på den ideen om å lage film av den!!

Hvis du vil lese en mer entusiastisk omtale kan du besøke bloggen min =) Jeg elsket både historien og humoren og ga den terningkast 6.

Tusen takk for linken og tipset. Skal stikke innom bloggen din nå og lese en positiv omtale. Endelig:)

Enig med du, Rufsetufsa. En ler jo bare av tittelen:):) ser veldig frem til å lese denne boka en gang, så får en se om den står til forventningene..:)

Ja, tittelen får meg til å humre i hvert fall. Så denne har jeg helt klart lyst til å lese. Ser ut som en humoristisk bok:) Ps: Liker kallenavnet ditt veldig godt:)

Tusen takk!! For: Ingenting er som ei god bok:D Og lykke til med Hundreåringen

Takk:) Skal se og få tak i den boka i løpet av neste uke. Og du har selvfølgelig rett. Ingenting er som ei god bok. Ingen kan slå den opplevelsen man sitter igjen med når en bok går over all forventning:)Og denne boka har jeg høye forhåpninger til:)

Nå har jeg lest boka. Ja, den var jo morsom, uten tvil! Er enig som Anne Kjersti skriver lenger oppe her, det blir rett og slett litt for mye! Hadde jo forventninger langt over allfarvei, så er litt sånn bitte litt skuffa.

Skal vi tro at denne boka rett og slett er et eksempel på at smak og humor er veldig forskjellig? Jeg syntes at starten var veldig lovende - og forfatteren kunne laget mye humor av å holde ting litt mer ned på jorda. Men så kommer det inn mange alvorlige hendelser fra forrige århundre (atomvåpen, Stalins fangeleire osv. osv.). I de partiene synes jeg ikke humoren var så vellykka. Likte best de delene av boka som omhandla "nåtid".

Er veldig enig i alt du sier! Begynnelsen var jo en skikkelig page turner. Veldig nedtur i de historiske hendelsene, der skumma jeg for å komme gjennom..-og uten tvil, "nåtiden" var best.

Ok, skal ikke ha altfor store forhåpninger til denne, skjønner jeg. Men skal få tak i den og lese den en dag, men det blir ikke før lenge etter mammutsalget:) Jeg gleder meg sånn til det. Føles ut som om uka står helt stille:)

Start med et åpent sinn du. Jeg syntes boken var både sjarmerende og til å trekke på smilebåndet av. En feelgoodbok som ikke stiller store krav til leseren. Satt faktisk med en følelse av å både skjønne de som syntes denne boken var herlig og de som syntes det ble litt for mye av det gode etter at jeg hadde lest den...

Okey, takk for innspill. Jeg liker bøker man kan more og slappw av med så dette er vel muligens en bok for meg. Jeg .eser mye krim så det blir nok fint med litt avveksling også:) Syns boka høres vittig ut jeg og håper den er det også:)