Bokelskere.no

Jeg syntes ikke denne boka var kjedelig. Men jeg var nok mer enn gjennomsnittlig eventyrlysten selv i min ungdom. Så dette at jeg bare måtte ut på veiene for å oppleve eventyr (selv om jeg aldri har fartet rundt på det amerikanske kontinentet), det kjente jeg meg godt igjen i. Det har kanskje noe med at man må relatere handlingen i det man leser til noe kjent.

jeg vil jo anbefale og lese den på engelsk. selv om olav angell er og var en av norges fremste oversettere av amerikansk litteratur, er boka tross alt skrevet i Kerouacs egen spontane prosa, og feelingen lar seg ikke oversette på samme måte.

hvis man leser denne boka på grunn av eventyraspektet ved den kan den virke repetativ og drøy. jeg (og flere med meg) tror ikke at dette var prosjektet. leitinga etter faren til Dean og Sals evige flukt fra relasjoner er kanksje en mer fruktbar innfallsvinkel. man reiser fordi man kan, fordi veien og toglinjene er der, det er trangen til å oppleve alt, som er kjernen. og det er vel slik kerouac beskriver det selv i begynnelsen av boka.

utover dette er denne boka en av de 100 man bør lese i løpet av livet, om ikke annet fordi den har så knakende god syntaksrytme og er mesterlig energisk skrevet. hsuka t dette var på et tidspunkt hvor steinbeck og hemingway var de store stjerne. språket og fdrivet var noe helt nytt og virkelig revolusjonerende da den kom.

forøvrig vil jeg jo etter å ha lest denne å kaste seg over Dharma Bums, min favoritt. denne er ikke oversatt itl norsk, ennå:) Vanity of Duluoz holdes av de fleste for å være den beste boka hans. så er det sagt!