Bokelskere.no

Ser også likheter i covrene.. Noe drømmende, men dypsindig (på en måte som gjør at man skal vite av og lære om forferdelighetene i rundt om i verden-måten) og romantisk. Hemmelig og kvinnete. Veldig tvetydig beskrivelse, men det er en hel masse inntrykk og fellesnevnere der, for meg, som heller ikke har lest noen av disse bøkene. Kanskje det ikke er en eneste farlig romanse i noen av disse bøkene? For meg er disse motbydelige, men jeg er jo definitivt ikke målgruppen!

Kan man si at noen bøker er motbydelige uten å ha lest dem?

Motbydelige som i "de byr meg mot". Nei, selvsagt kan jeg ikke si at de er "motbydelige", men jeg er definitivt ikke i målgruppen, så det er ikke en negativt ladet kritikk at de gjør det motsatte av å nå meg.

Kanskje du hadde blitt overrasket?

Motbydelighet har jeg vanskelig for å se at kan tolkes som noe annet enn negativt ladet kritikk, som du kaller det. Men men.. Noen liker å slenge med leppa, andre liker å snakke om litteratur. De var i hvert fall spennende nok for deg til at du gikk inn her for å skrive om dem, så kanskje de vekker noe i deg allikevel.

Lykke til!

"Ser også likheter i covrene.." Det er kvinner på veldig mange av dem, gjerne bortvendte eller ikke helt i fokus, kanskje er de reflekterende eller melankolske?

"Noe drømmende, men dypsindig og romantisk." "Hemmelig og kvinnete. Veldig tvetydig beskrivelse, men det er en hel masse inntrykk og fellesnevnere der"

Titlene, sammen med beskrivelsen av forsidene: "Uskyld", "Pike med perleøredobb", "små kriger", "kniplingens hemmelighet", "Geisha", "Havfruestolen", "Den glemte Hagen", "Forbuden frukt", "Damekupeen", "Snøblomst og den hemmelige vifte", "Smaken av fløyel", "sjelesøstre", osv, osv, osv.

Disse titlene anser jeg som noe kvinnelige, og noe som bærer et løfte om dypsindig (hemmelig?) innsikt. Kanskje i et eller annet mystisk feminint? Eller er denne tolkningen som tross alt ikke er dogmatisk, men åpent i et kommentarfelt, helt feil? Det var intensjon bak synsingen, ikke en dom.

Likevel byr det meg mot å skulle bry meg med slikt, men diskusjonen er interessant. Jeg leser det ikke, men stemmer noe av det jeg sier? Vel: du diskuterer ikke litteratur eller assossiasjon med meg, men tar berggyltens rolle uten å egentlig finne lus.

Vedrørende motbydelighet, så kan du (om du ikke fordømmer den du har tilskrevet motstandertittelen og fraskrevet bidraget mitt enhver mulig verdi (selv om det kanskje var verdiløst)) tolke meg dithen at jeg hyller snedigheten og evnen til å innlemme mye mot en (angivelig fra min side) målgruppe: at noe byr meg imot, men gir meg så mange assossiasjoner, fortjener et klapp på skuldra. Kanskje det var derfor jeg skrev dette positive utropstegnet etter, "men jeg er da (tross alt!) definitivt ikke målgruppa"?

Å by mot meg, er ikke en kritikk av en bok som ikke har som mål å by meg opp. Det er ikke pårabla noe Kristersk på noen av bøkene der. Er det så dumt da? Byr DET meg mot?

Jeg slenger med leppa denne gangen, for makan til hermeneutisk ubarmhjertelighet skal man lete lenge etter. Jeg greier å lese det inn i penna mi jeg også, men snu heller på flisa og se at jeg faktisk er på bokelskere, ikke på kommentarfeltet i dagbladet.

Hilsen en krass og ubarmhertelig fortolker.

Guri Malla.. Hehe.. Hva i alle dager forventer du nå? At jeg skal bøye meg i støvet for dine litterære tolkninger og ordkrumspring? Jeg ser at jeg klarte å provosere deg.men jeg sier nei takk til å bruke tiden min på det du byr opp til. Flink gutt som er på bokelskere og ikke på Dagbladet. Flink gutt som kommer med litterære referanser. Flink gutt som holder seg unna bøker som byr deg i mot. Jeg avslutter herved denne diskusjonen, ønsker deg mange gode leseropplevelser i fremtiden. Fortolk det!

Det var ikke jeg som bydde opp til å bruke tiden på det, det var trådinnhaver. Den dansen vi er i, oppmuntret du til. Mine litterære tolkninger? Jeg hadde ingen. Trådens tittel er "vag, men påtagelig trend", og har med forsider og navn og gjøre: heller ikke trådforfatter har særlig bekjentskap med bøkene det allerede generaliseres om. Jeg, og du, var oppfordret til det akkurat det jeg gjorde. Jeg gikk gjennom enhver ting jeg sa, fordi jeg ikke anså deg berettiget, noe jeg ennå ikke gjør, til å ta den tonen. Jeg ser det ble tatt dårlig imot, men jeg ser ikke helt hvorfor. Aner at det har med at du ble møtt med samme tone.

Kan det ha noe med at du ikke ser til å gjøre forskjell på å si at noe byr en imot, ikke er å kalle en ting motbydelig, parallelt med at en lærer å si "du var slem" istedenfor "du er slem". Du leser ikke motbydelig litteratur, selv om du leser litteratur som byr meg mot.

"Noen liker å slenge med leppa, andre liker å snakke om litteratur". Jeg snakket altså litteratur, og ble bedt om å skrive forsvarstale av deg.

Jeg ønsker også deg gode leseropplevelser. Ikke fortolk deg, bare ta det som det står. Nå har vi jaggu ødelagt denne tråden for godt.

Hadde vært spennende om det kunne lages en tilsvarende liste med mannlig målgruppe!

Ja.. men hva i alle dager skulle det vært? historie? det er det eneste jeg kommer på som alle menn jeg vet av leser.. ja, og selvsagt, de der (gjentar: "for min del er disse motbydelige", her, selv om jeg kanskje er målgruppen) populærvitenskapsbøkene religion"utforskende"-bøkene til Dawkins er sikkert mannelitteratur. kjenner jo de som liker krim, men kjenner igjen flere kvinnfolk som leser krim. ser ikke for meg coveret. svaret hadde kanskje vært å gått rundt i butikker og se etter dem. Kanskje det er lettere for ei dame å skjære denne kammen? føler meg litt "biased".

Jeg vil si at en typisk mannebok ikke finner sted i nåtiden, men i tiden fra andre verdenskrig og bakover, gjerne med vikinger, riddere e.l. Den er inneholder en del action og mysterier, eksempler på forfattere kan være Wilbur Smith eller Bernard Cornwell. Dette er iallefall min veldig generaliserende forestilling:)

Ja, og de westernbøkene som jeg ser på loftet hos min onkel.. De er mannete. (og ganske enkle). Sånn ellers mener jeg Conan er mannete, og det som sikrer innpass litteratursammenhenger blant oss menn. Conan selges det dessuten meget av fortsatt. Forbeholder meg seieren i generaliseringen: jeg har tatt en enda snevere gruppe og blåst den opp til det generelle. Men så er det snakk om Conan.

For et par år siden handla dessuten en mengde bøker om å vokse opp som gutt i by (helst Vestkanten i Oslo) på 50-60-tallet. Litt Lars Saabye Christensen-kloninger. Og de ble nok også lest av mange menn, selv om disse forfatterne når kvinner også. Merkelig hvordan trendene går i bølger...