Jeg har nettopp avsluttet Innsirkling 2 - "slitt meg gjennom" er kanskje et dekkende uttrykk. Ikke fordi jeg kjedet meg; alle personene har historier som er vel verd å lese, og som griper langt inn i hjerterøttene. Jeg er kanskje en "sær" leser, men jeg synes det er vanskelig å forholde seg til så ulike tolkninger av den samme virkeligheten. Alle bipersonene, både i denne boka og den foregående, har gode grunner til å pynte på sine egne liv for å skjule skam og ydmykelse, men for å si det folkelig: Hvem av dem er det som juger mest, - og hvorfor? Kommer det en oppfølger til, vil jeg nok lese den også - jeg er en hund etter å vite "hvordan det går"!
Viser 1 svar.
Ja, da er oppfølgeren kommet. Innsirkling III. Har ikke lest den enda, men anskaffet den - og mye trer klarere frem for meg etter kveldens Litterære Salong