Her er fortsatt samme elegante språket merker jeg meg - men den føles som noe antiklimaks av de to andre; Bjørnstad drar det vel litt for langt her - kommer liksom ikke på høyde med de to andre. Jeg er kommet omtrent halvveis, skal se om jeg sitter igjen med samme oppfatning når boken er lyttet ferdig… Det positive er i hvert fall at det nye musikkanlegget mitt går for fullt nå med mye fantastisk vakker musikk. (Hovedsakelig det som er nevnt i trilogien)