Bokelskere.no

Dette er smertefull lesning om eksistens under ekstreme forhold. Hovedpersonen er en ung gutt som befinner seg i et ørkenliknende landskap, antagelig etter en katastrofe, der solen brenner og menneskene likner dyr der de klamrer seg fast i håpløse liv. Den unge gutten bærer likevel håpet med seg - en glasskule, en bestefar med visdomsord og fiolin bringer lys og skjønnhet inn i dette livet fullt av sorg og verk. Det kroppslige er sterkt til stede i teksten; det er godt skrevet; sterkt, reflektert og originalt. Anbefales i små daglige doser, men ikke til de sarteste sjeler.

Sitat: http://instagram.com/p/OpO_Vbt-Rb/

Ei "grusom" bok rett og slett! Bestialsk og perverst, blanda med nokre nydelege poetiske sekvensar. Men for fyrste gong klarer eg ikkje å skilje forfattaren frå verket (unnatak for sjølvbiografiar og bøker som "Min Kamp"). Eg sit att med tankar om "kven er han eigentleg, denne forfattaren?, korleis er det mogeleg å skrive så grusomt?, ja, korleis er det mogeleg for eit "oppegåande" menneske å tenkje ut slike grufulle tankar og hendingar...??..."