Bokelskere.no

I sommer leste jeg Sommerdøden av samme forfatter. Vanligvis elsker jeg krim og sluker det meste, men denne boka holdt nesten på å irritere vettet av meg! Mine krav til en god krim er at den skal være spennende og ha et godt plot, samt at språket ikke må irritere.. Du store min tid; jeg holdt på å drive min reisefelle til vannvidd av alle sukkene, akk’ene og ve’ene som kom fra meg, mens jeg gjorde mitt beste for å fullføre boka under sommerens utenlandsopphold. Det var ikke nødvendigvis værreferansene som førte til den største irritasjonen, heller var det hovedpersonens tanker, spesielt om datteren, som virkelig skapte frustrasjon. Igjen og igjen tenker Malin på datteren, og kommer med dypsindige tanker som ”Hva tenker du nå, Tove?”, ”Hvor er du nå, Tove?”, Tove, Tove, Tove… Jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å lese en bok av denne forfatteren igjen!

Så heller ingen spenningskurv i Midtvinterblod. Kjedelig skrevet, persongalleriet var flatt beskrevet og jeg også ble lei av Malins tanker hele tiden. Jeg er glad jeg ventet med å kjøpe den på mammutsalg, og jeg kommer heller ikke til å pine meg gjennom hele triologien. Da blir jeg nok aldri ferdig:)