Bokelskere.no

Brukbar anvendelse av sær vestnorsk humor.

Ja, ja ... her var det såpass mye negativ respons at jeg ble nysgjerrig. Boka er herved ført opp under "ønsker meg"

Nei, denne boka må eg sei var ein stor flopp. Eg likte verken historia eller karakterane, og eg tykkjer det var bortkasta tid. Blei nesten provosert. Man kan jo seie at det å provosere viser at det var «god» litteratur, ettersom det gjorde inntrykk, men nei. Eg likte han aldeles ikkje.

Dette er den første boken jeg har avbrutt på lenge, ikke min greie. Kanskje jeg ville likt den bedre da jeg var yngre? Hun skal uansett ha masse credit for å skrive såpass åpent og direkte om jenters seksualitet, det er sjelden vare.

Har mer sansen for Marit Eikemos underfundighet, hun evner å lande store tema i det hverdagslige på en måte som er mer gjenkjennelig for meg.

Helt enig med Ella. Dette var bortkastet tid og jeg likte verken historia i seg selv eller språket. Forundrer meg like mye hver gang noen sier de liker denne.

Jeg likte den heller ikke så veldig godt, og var mest glad da jeg var ferdig med den!

Svein har i alle fall rett i at dette er sær vestnorsk humor. Eg veit ikkje om eg skal le eller gråte av dei underfundige karakterane som stort sett er skakkjørte i relasjonen til samfunnet rundt seg. Boka er herleg lettlest samtidig som det underliggande ideologiske temaet minner oss på at det er viktig å stå opp for sakene ein bryr seg om (eller gjere opprør mot motmaktene, anten det er Stortinget, sjefen, førelesaren eller sine eigne tankar). Ella, eg forstår at du lar deg provosere, og det gjer eg og, men på den gode måten. Eg gir derfor boka tommel opp.

Jeg synes den er veldig ujevn, men de beste partiene er helt herlige. Jeg lo en hel dag (helt sant) av scenen der Sebjørn tiltaler kona si som "kona til Sebjørn".

Eg veit ikkje om det har med miljø og oppvekst, men denne boka traff meg veldig godt. Eg lo mykje og kjende meg att i mykje av det ho skriv. Ei artig bok. Såg oppsettinga på Det norske teater og, og den var framifrå, eg lo så eg grein.

Meg også. Ler berre eg tenkjer på ho. Einaste negative tanken eg kan komme på når det gjeld denne romanen, må vere irritasjonen over ikkje å ha skrive ho sjølv.