Hemingway avslører seg selv via det han ikke skriver, selvsagt gjør han det! En macho stut, men en macho okse som er så følsom, så feminin og sentimental, at han må bedrive skrivekust for å kamuflere det. Slikt blir det god litteratur av, javisst. Og slikt ender ofte, dog ikke alltid, med alkoholisme og hagle mot hodet.
Sist sett
