Per Petterson er en fyr fra Oslo som begynte å skrive bøker sånn i 35-årsalderen. Egentlig kan det hende han begynte før, men den første boka hans kom ikke ut før. I boka som heter Det er greit for meg skriver han om en gutt som heter Audun. Noen ganger er Audun 12-13 år, noen ganger 18, og det skifter som regel fra ett kapittel til det neste. Audun virker som en ganske vanlig type, men familien hans er ikke helt god. Særlig er det faren til Audun som er ganske plagsom. Tida det foregår på er siste halvdel av 60-tallet. Mestparten av det som står i denne boka tror jeg er jug, men det er i det minste ganske bra jugi.
Viser 4 svar.
Denne var mitt første møte med Petterson og som førte til at jeg etterpå har lest alt han har gitt ut. Når jeg nå kom tilbake til "Det er greit for meg" er det godt å kjenne at den treffer meg idag også. Audun har flyttet til Oslo fra bygda og strever med å passe inn i skolen. Men han møter og blir kompis med Arvid og de følger hverandre nært i åra som kommer. De har blant annet en felles interesse i det å lese bøker. De leser og snakker med hverandre om Jack London, Helge Ingstad, Tolstoj, Arthur Omre og Hemingway. Når Audun slutter på gymnaset tar han seg jobb i en trykkeribedrift. Dette er den delen av boka jeg liker best. Møtet med arbeiderne og hvordan Audun takler det å starte temmelig grønn på bunnen i bedriften. Men etterhvert blir han flink og syns det er tilfredsstillende å utføre "ærlig arbeid". Han forklarer med stor innsikt rangordningene og mekanismene på en industriarbeidsplass. Dette er bra beskrevet! Minner meg om hvordan det var å være ung og ha sommerjobb på et skipsverft. Bratt læringskurve! I tillegg får vi i små drypp høre om faren og hvor dårlig han behandler Audun og broren opp gjennom oppveksten. Han dukker opp og skremmer alle i familien med ujevne mellomrom helt til mora ser seg nødt til å flytte inn til Oslo. Dette er god litteratur for meg.
Helt enig, denne boka er faktisk ganske bra. Her er familierelasjonene fremtredene som de er i hans senere bøker.
Den boka forteller bl.a. om en families problemer og om deres skuffelser, avmakt, redsel og sinne innenfor husets fire vegger.
Jeg likte denne boken veldig godt, men kanskje det finnes altfor mye beskrivelser av gater og ruter? Jeg lurer på om nordmenn vet hvor "Veitvet", "Kaldbakken", "Grevlingveien", "Trondhjemsveien", ... ligger? Dette gjør boken ikke lettere for meg, som ikke bor in Norge. Men selvfølgelig forsterker det stemningen!
For det første er jeg enig i at boken er god! For det andre synes jeg det er fint når forfattere lar hovedpersonene vandre rundt i for meg fremmede byer, - da får jeg en slags følelse av å ha vært der:)
Sist sett
