Bokelskere.no

Sykt tjukk roman på godt over 600 sider som lå på stuebordet og mange andre plasser i leiligheten før jeg endelig fikk tvunget meg selv til å begynne på den. Da sa kjæresten min: Er du ikke ferdig med den for lenge siden, den har ligget her dritlenge! (Bortsett fra at han sikkert brukte et annet ord enn 'dritlenge', han er ikke like trash som meg.) Uansett, den var absolutt ikke tunglest. Skjønner ikke hva jeg grudde meg til. Den var ikke langdryg heller. Jeg koste meg med denne boka. Likte alle skidringene om det å skrive og følte at jeg virkelig lærte etterkrigstiden i Frankrike å kjenne. Dessuten kjente jeg meg igjen i sykt mye, og det er aldri negativt for en bok. Hvem liker ikke å kjenne seg igjen i ting? Det får jo folk til å føle seg mindre ensomme.

Jeg har også kost meg med denne romanen av Simone de Beauvoir fra 1954.
Boka handler om den vanskelige perioden i Paris rett etter 2. verdenskrigs slutt. En trøbbelsom tid både politisk og for de som vil gjøre en innsats for landet og verdensfreden.
Vi blir kjent med noen mennesker som bl. a. deltok i motstandsbevegelsen, andre som har en annen fortid bak seg. Noen var med på å utgi illegal avis nå som freden er kommet er det andre utfordringer i forhold til avisutgivelse. Relasjoner mellom menn og kvinner i boka er beskrevet på en nær og følelseladet måte.
Her er tvil og tro, ønsker og håp, erotiske forhold og kjælighet. Ja, denne boka har så mye i seg og forfatteren lar oss ta del i en mann og en kvinnes tanker, sorger og gleder. Det er Henri og Annes stemmer vil lytter til, og hva er det vi hører. Vi hører de indre dialogene deres og er med på deres tvil om hvordan løse ulike problemer på en human måte for seg selv og andre innvolverte. Hun viser oss at dette er tidløse dialoger, til alle tider kan relasjon mellom mennesker skape vanskelige valg.
Romanen er skrevet på en slik måte at du ønsker deg videre, jeg var liksom en del av fellesskapet. En fabelaktig bok og forfatteren har også sagt at den har mange selvbiografiske trekk.
Hun sier også at dette er den romanen hun selv foretrekker, og den ble belønnet med Goncourt-prisen.