Bokelskere.no

Jeg har også lest at Anne Boleyn var meget belest og radikal, en intellektuell kvinne som leste tidens radikale tenkere. Selv har jeg lest mye om Tudor-tiden tidligere, det er jo en spennende tid der mye skjer, men med alderen må jeg tilstå at jeg er blitt mer følsom for alt det grusomme, halshugginger, tortur og brenning, og jeg er begynt å styre unna. Bare tenk på all den angsten som må ha vært ved Henriks hoff, samtidig har makten trukket folk til seg som møll til lyset.

Jeg kunne virkelig likt å sett de kildene som forfatteren har brukt når hun mer enn antyder blodskap mellom George og Anne, de jeg har lest før, har avvist det med oppspinn. I tillegg har jeg lest at Annes appell til kongen gjorde veldig inntrykk på ham. Synes det er veldig rart at Mary Boleyn kom seg unna med å gifte seg så under sin stand, det virker litt for Hollywoodsk for min smak, men men...

De sannferdige, men groteske skildringene av samtida kan jeg tolerere så lenge de er med for historiens skyld, ikke for sin egen. JEg holdt på å skulle lese ei bok fra den tida da maurerne ble fordrevet eller omvendt i Spania, men den inneholdt tortur i mangfold, og da står jeg heller over.

Richard Hermann har skrevet om dette, det er mye du kan finne der. Og det finnes mange andre, og med kildehenvisninger. Selv om det er mye man ikke vet, finnes det nok også mange kilder til både Henrik og Elizabeth.

Herrmann er lest og nytt mange ganger, og senest i høst leste jeg om Elizabeth. Der mer enn antyder han at flere av anklagene mot Anne Boleyn var oppdiktet. Men at hun var meget vanskelig og humørsyk, det enes alle samtidige og ettertidige jeg har lest om.