Bokelskere.no

Jeg heide faktisk på at de skulle slå seg sammen for å forsvare seg mot mutantene og syntes det var veldig fælt med det som skjedde med en av dem. Det var nok den ekleste delen av boka og beskrivelsen følger meg fortsatt.

Men boka var veldig bra, ja! Jeg hørte den på lydbok.

Om de hadde slått seg sammen, ville det vært veldig urealistisk. (Selv om hele boka er urealistisk i seg selv) Når Katniss skal til å skyte Peeta, er det en realistisk beskrivelse av hvordan menneskets natur er; vi setter oss selv først. Det er "ille" nok at heltene våre vinner, mer enn det kan man ikke håpe på.

Jeg er ikke helt enig. Vi hører hele tiden om menneskets grusomme natur, men det fins stadige eksempler på mennesker som heller dør enn å drepe. Se for eksempel denne arikkelen fra Dagbladet hvor det blant annet står at soldater i krig ofte bommer med vilje ved å skyte opp i luften, fordi de ikke orker å skyte på fienden; "Så seint som i annen verdenskrig var under 20 prosent av de amerikanske infanteristene villige til å skyte på fienden."

Jeg sier ikke at mennesker ikke er i stand til å gjøre grusomme ting, men tanken på å drepe andre mennesker er noe man må opplæres i, ikke noe som ligger naturlig for oss. I artikkelen står det videre at man fikk opp andelen soldater som skjøt for å drepe til 55 % under Koreakrigen, "og i Vietnam passerte den 90 prosent. Hvordan? Ved målbevisst drapstrening etter atferdsterapeutiske prinsipper, forteller Grossman (...) En rund blink kan ikke lære deg å overkomme motviljen mot å drepe artsfrender. Men intenst gjentakende trening etter atferdspsykologen B.F. Skinners metode gjør nytten".

Poenget mitt er at mennesket er i stand til mye, men jeg tror de fleste av oss vil synes det er vanskelig å drepe andre mennesker, spesielt om vi ser dem rett foran oss. Det er derfor ikke urealistisk at de siste menneskene skulle slått seg sammen mot felles fare. Vi er flokkdyr. Men jeg er enig i at den tredje siste av dem var av et annet kaliber enn Katniss og Peeta, og han virket ikke som typen til å ikke drepe dem, så jeg syns også det er logisk at det endte som det gjorde.

Jeg syns ikke boka handler om menneskets grusomme natur, jeg syns tvert i mot at boka viser hvordan det gode i menneskene kan overleve selv under ekstreme forhold. Katniss dreper kun de som angriper henne, slår seg sammen med andre for felles overlevelse, og føler seg oppriktig trist når konkurrenter dør på grunn av henne, selv om det ikke var med vilje. Når hun hever våpenet mot Peeta gjør hun det fordi hun tror hun skal bli angrepet og vil derfor forsvare seg. Når det viser seg at det ikke er tilfelle, er de begge villige til å dø for å slippe å drepe den andre.

Jeg tror ikke Katniss var villig til å dø for Peeta, ikke egentlig. Jeg tror hun ville skutt ham om hun hadde vært nødt til det, men at det hadde gjort vondt for henne, ja, det hadde det. Det var HAN som villig heller gikk i døden enn å skade, og det var HAN som hadde vært glad i Katniss i årevis.

Jada, Katniss sørget da hun drepte, men hun gjorde det likefullt. Og hadde ikke Peeta kastet våpnet, ville hun skutt ham og. Det ligger i oss å overleve. Joda, soldater skyter over, men det er også artikler som forteller om følesesavstumpethet og overgrep som vane. Bare se på Guantanamo...

Om boka er om grusomhet eller om godhet, er ikke det bare to sider av samme sak, det å være menneske? Det er OVERLEVELSESINSTINKTENE våre som hele tiden gjør at vi som mennesker kjemper oss videre, og de med sterkest instinkt går videre, mens andre dør ut.

Jeg kan ikke si at det er annet enn flaks som gjorde at Katniss og Peeta overlevde, flaks godt hjulpet av strategi og evnen til å stole på noen andre. Det forteller oss at vi ikke kan greie oss alene, og at det som hjelper oss kan være kamuflert.

Ja, for hva sier det om Peeta og Katniss at de er i stand til å vinne Capitols groteske spill? Det skal riktignok sies at de gjorde på en relativt snill måte, ihvertfall i forhold til proffene, men fortsatt...

Flaks og god strategi fra hjelpernes side i begynnelsen, vil jeg tro at er grunnen til at de kunne vinne. De hold seg jo skjult ei god stund, og lot de andre drepe hverandre. Det ville jeg også ha gjort, rett og slett.

Jeg liker at det ikke er Disneysk-Hollywoodsk over historien, happy endings er flott, men ikke alltid. Om alle skal falle lykkelig i hverandres armer til slutt, ja, da leser jeg Sandemo. Hjernen trenger litt å tygge på også :)

Helt enig ;)

Når vi snakker om det: hvor mange drepte de egentlig selv? Peeta drepte jo en deltager noe brutalt ganske tidlig i konkurransen for å få innpass hos Proffene, men jeg kan ikke huske at det var noen etter det som vi får vite om ihvertfall, annet enn Revefjes, som jo var et uhell. Katniss dreper gutten som drepte Rue (noe som er veldig forståelig), og muligens noen i selvforsvar ved overflødighetshornet.

Annet enn han/hun Peeta avsluttet (som uansett ville blitt drept av en av de andre Proffene) gikk de vel aldri inn for å drepe folk? De gikk for å finne Cato på slutten, men det er den eneste "jakten" jeg kan huske de bega seg ut på. Med tanke på opplegget de er blitt presset inn i er jo dette ganske bra

Vi snakker om 16-åringer som DREPER barn i alderen 12-18 år, her... Det er ganske ekstremt, selv om det er i forsvar, eller for å få innpass. Det er det jeg mener; boka er ekstrem, og vi "lures" til å synes det er greit og normalt at barna dreper hverandre. JEG ville gjemt meg i ei hule helt til Capitol tvang meg fram, og så dødd; jeg har ikke hatt sjanse. Og det er der jeg synes Collins er god. Om dette er mennesker, som meg og deg og elevene og barna mine, ville de ikke kunne sett en venn dø, eller drepe noen selv uten ei kraftig psykisk påvirkning av det. Og hvor er redselen? Jeg hadde tissa meg ut! Hadde dette vært en artikkel i Aftenposten, ville vi vært rystet over at barn drepte barn.

Jeg vet ikke om jeg får fram det jeg mener... Huff... Jeg liker forfattere som greier å lure meg.

Selvfølgelig, jeg hadde gravd meg ned, jeg og. Men til fiction og være (de kan jo dessverre ikke sitte i hulen hele boka), og settingen tatt i betraktning, er det ikke så alt for ille. De blir ikke de monstrene de kunne blitt, men heller enn å legge seg ned og dø bruker de list for å vinne. Bedre det enn ren brutalitet ihvertfall.

En del jeg liker veldig godt er scenen på taket, hvor Peeta erklærer at han ikke vil la Capitol forandre ham. Jeg håper jeg kunne hatt den samme innstillingen om jeg noen kom i den situasjonen, og ikke bare dødd av redsel. Jeg hater smerte, enten det er min egen eller noen andres, og ville ikke vart 10 min i det spillet...