Verden tåler ikke mer av menneskers grådige, omsorgsløse og destruktive livsførsel. En norsk biologiforsker har også fått nok, hun setter seg fore å hjelpe Gaia med å bli kvitt parasittene. Boken Syk Pike har en drivende og kunnskapsbasert handling som evner å formidle hvordan verden er forbundet. Dette synes jeg er godt gjort. Personlig ble jeg veldig grepet av pasasjene fra de tidligere Sovjetstatene.
Andre her har beskrevet handlingen i denne romanen, så langt det går uten å røpe slutten. Selv om forgrunnen i boken er en forrykende katt og mus historie er det mye undertekst her, ift makt, kjønn, selvtilstrekkelighet, utilstrekkelighet, motivasjon, systemers feilbarlighet, osv.
Boken er preget av interesse og kjærlighet for research og språkarbeid. Forfatteren har fremdeles et utviklingspotensiale ift språk. Det adjektivløse er flott, men av og til går fokuset på fremdrift utover det å få med seg leseren i alle skiftene mellom personer.
Jeg fikk boken anbefalt da jeg etterspurte romaner om vitenskap og forskning. Mange bøker med denne tematikken har en krim- eller spenningsramme. Men sjeldent har jeg blitt etterlatt så urolig og berørt som etter denne. Hva nå?
Viser 1 svar.
Likte også denne. Det skumle med fortellingen er at "Den gale vitenskapskvinnen" ikke hadde onde hensikter og at plotet faktisk kan skje.
Sist sett
