Spennende krim fra Berlin i 1936. Hardkokt stil uten at det er overdrevet. Muligens er metaforene litt anstrengte innimellom, men jeg kan svelge det.
En spesiell tid i Tysklands historie: Nasjonalsosialistene har makten og vold og korrupsjon florerer i samfunnet. Vår helt, privatdetektiven Bernhard Günther, løser et mysterium som inkluderer flere drap, forsvinninger, penger og diamanter. Blodig handling men gode og livaktige person- og miljøskildringer.
Dette er første bok i Philip Kerrs Berlin Noir-trilogi. Jeg har lyst til å lese de to andre også.
Viser 1 svar.
Litt Raymond Chandler-stil over både handlingen og språket synes jeg, og det funker det. Siden denne koblingen dukket opp i hodet mitt ganske tidlig i lesingen av boka, ble Bernhard Günther litt Bogart-aktig for meg, og Lauren Bacall dukket også opp. Det er en stund siden jeg leste boka og jeg har glemt en del av handlingen, men det som sitter igjen er skildringene av den vanvittige stemningen som råder i Berlin der det bygger seg opp til krig, der det er vanskelig å stole på noen som helst og der statlig voldsbruk begynner å overgå de "vanlige kriminelles" voldsbruk. Liker kanskje med andre ord skildringen av settingen bedre enn krim-plotet.
Sist sett
