Endeleg eit menneske som er einig med meg om denne bokas plass i forfattarskapen hans! Eg har sett filmatiseringa òg, dømd nord og ned av mange, men å sitje i Granada og sjå ein film som for meg formidla stemninga i boka, var stort, uansett!
Viser 3 svar.
Jeg turte faktisk aldri å se filmen. Hvilket egentlig er ganske rart, fordi jeg som filmviter sjelden har pleier å la være å se filmatiseringer av bøker. I de fleste tilfeller har jeg heller ikke problemer med filmversjoner (selv om jeg, når sant skal sies, har sett min del av elendige adapsjoner også). Men med denne boka følte jeg at det handlet mer om stemninger framfor konkret handling, og jeg visste ikke helt hvordan det skulle la seg overføre til film. Film er i hovedsak et handlingsbasert medium, og en filmskaper må være sabla god for å få til skikkelige "stemningsfilmer". Det var jeg redd for at de ikke klarte med denne, og derfor lot jeg det være.
Sikkert klokt val. Men for meg var stemninga og gjensynet med det som vart framstilt som Colombia (var der i 1987) viktig. Så det vart ei god oppleving å sjå filmem. Profesjonelle filmfolk bør nok styre unna, ja.
Å, filmen har jeg ikke sett. Jeg er skeptisk da, men det er jeg alltid når det gjelder filmatoseringer av bøker jeg elsker/liker.