En av mine første store leseopplevelser. I ungdomsårene. Om den satte standard for seinere favoritter, er ikke godt å si. Jeg tror ikke det, men det var den første boka jeg virkelig levde meg inn i.
Viser 8 svar.
Husker at jeg leste boken mens jeg gikk på ungdomsskolen. Om kvelden pleide pappa å slokke lyset på rommet mitt på skoledager kl. 22.00. Etter han hadde gjort det, tok jeg frem lommelykten og leste vidre i boka.... Jeg levde meg også inn i boka og lenge var den favorittboken min.
Ja, det er en rik, flott roman. Hjemme hos oss hadde alle lest og sett (for filmen var jo også stor og flott, vet ikke hvordan den er å se igjen). Jeg synes jeg lærte mye historie av den også.
Jeg synes filmen har holdt seg helt, - den er like bra hver gang jeg ser den;-)) Det er virkelig en av de få filmene som er like bra som boken den bygger på, - og det klarte de for over 70 år siden!
Og selv om dette er lenge siden; jeg har akkurat sett den om igjen på Gimle, og den tåler virkelig å bli sett igjen! 80 år etter! Grunnen er tror jeg at skuespillerne i alle de store hovedrollene er så utrolige gode i rollen sin, de er jo ikoniske alle sammen. Dessuten er historien stor og rik. Det er mye rasisme i den, det var jeg nok mer blind for som helt ung. Og det var faktisk mindre krig enn jeg husket. Men strålende var det!
Jeg fikk sannelig lyst å se den igjen!
Helt enig. Jeg ble knust da jeg oppdaget at Margaret Mitchell ikke hadde skrevet flere bøker!
Det finnes en knøttliten bok til av hun, som heter 'Det tapte paradis'. Mitchell ga historien håndskrevet i to stilbøker, til en kjæreste, som tok vare på den, og over et halvt århundre seinere ble den gitt ut. :)
Sist sett
