Bokelskere.no

Legg fra deg boka og si deg fornøyd. Avslutningen er direkte ynkelig svak...

Det begynte så bra! Men etter hvert ballet det på seg med mysterier som i alle fall ikke jeg greide å se noen sammenheng i. En mystisk flygende gjenstand, kattesjeler, igleregn, en menstruerende lærerinne, ei T-skjorte full av blod, en landsby med døde sjeler, en stein, dagbøker som brennes, - og ikke et hint om "hvordan"! Jeg håpet på en konklusjon som ville gjøre historien troverdig, men om noe slikt fantes, har det gått meg hus forbi. Nok av uløste mysterier for ei stund - nå vil jeg lese en krim der forbryteren blir fanget og får sin velfortjente straff!

Har du lese Norwegian Wood av Murakami? Den er litt meir tradisjonell kan ein seia. Ikkje så mykje av det overnaturlege (som eg hugsar det). Sjølv om personane er mystiske og den har den fantastiske Murakami-stemninga!

Jeg har lest den en gang for mange år siden - fordi tittelen appellerte til meg (Beatles forever!). Nå husker jeg ikke annet enn tittelen, så jeg kan ikke ha blitt så svært begeistret for den (heller).

"Gjør historien troverdig"? Da begriper jeg ikke at du ikke la fra deg boken tidligere. Hvordan kan en fortelling om folk som snakker med katter og besøker det hinsidige, eller spøkeleser og sjelevandring etc. noen gang få en plausibel forklaring? Mye av bokens styrke ligger i nettopp det mystiske og usagte.

'Kafka på stranden' er vakker fra første til siste side.

Så er vi altså uenige om det. Jeg var nå ikke ute etter en plausibel forklaring, men en konkluderende avslutning, som er noe helt annet. Hvorfor burde jeg lagt fra meg boken tidligere, når jeg ikke visste noe om slutten? (Jeg er ikke av dem som smugtitter på siste side for å se "hvordan det går").

Som sagt: Fordi du var ute etter en troverdig historie. 'Kafka på stranden' er en fortelling man nesten umiddelbart vet vil ligge igjen like uforklarig og absurd som en feberdrøm. (Jeg elsker imidlertid det at historien fortelles så ordnet, med en så tydelig stemme, som om Murakami anser historieforløpet som verdens mest naturlige ting - og ikke en usammenhengende og rotete narratologi fortellinger som dette tradisjonelt behandles med.)

Når Jack Daniels dreper katter fordi han skal lage en stor fløyte av sjelene deres, og Colonel Sanders disker opp med horer og steiner som skal åpne veien til det hinsidige, slår det en at dette ikke vil kunne sys sammen til et oversiktelig lappeteppe (eller troverdig historie, som du etterlyser). Det trenger du ikke å smugtitte på siste side for å skjønne. For all del, vi har ulik smak, men jeg er glad jeg klarte å sette så stor pris på denne boka som jeg gjør. Ødipuskomplekser, sjelevandringsmytologi, metafysikk, blodige t-skjorter, gjenferd, Alt er nøstet så utrolig delikat sammen, selv om de i sum ikke tilbyr noe oversiktelig bilde over hva det er som faktisk foregår i livet til Kafka Tamura. For hvor opptegnet og sammenhengende er vel egentlig livet til en femtenåring? Det er kaos. Inne i dette kaoset er mønstre, men livet er like fullt forvirrende og kaotisk, druknet i spørsmål, lengsel og skamfølelse.

Er det Dan Brown-krim du trives med er Murakami nærmest en diametral motsetning å regne (tross enkelte elementer av krim): Ingen billige spenningstriks, språkrikdom, tålmodighet og komplekse karakterer.

Uforklarlige og absurde historier kan like fullt være troverdige i den forstand at man tror på karakterenes handlinger og reaksjoner. Dan Brown-krim er OK som tidtrøyte, men det jeg "trives med", finner du under favorittene mine.

Jeg konstaterer nok en gang at vi har ulikt syn på Murakami.

Og jeg tok karaktene og hendelsene på alvor. Jeg fikk ikke inntrykk av at det var lite troverdige persongalleri og episoder/reaksjoner som var ankepunktet ditt fra øvrige poster, men avrundingen på gildet. Helt greit ikke å tro på det som skjer, men jeg synes det er rart å lese nesten 600 sider før man konkluderer med at "nei, dette var ikke noe for meg" når boken har samme stil fra start til slutt.

Men men, vi får bare være uenige om Kafka. At man skulle ha ulikt syn på en forfatter, som du konstaterer, er for øvrig ikke en god grunn til å la en diskusjon ligge. I min verden er det heller dét som gjør samtalen interessant. :)

Du skriver som om jeg har slaktet hele boka. Jeg håper du fikk med deg innledningen min øverst her? Og at jeg har gitt terningkast fire - hvilket på min skala betyr ei passelig god bok?