Jeg snappet med meg denne boka fra en sjokkselger (det heter vel ikke det på et bibliotek) uten å tenke over hva dette var for noe. Det slo meg ganske snart at dette er ei bok som kan få mannfolk som ikke leser bøker til å gjøre nettopp det. Følelsen av å sitte og bla i Vi Menn blandet seg med lukta av våpenolje og feltuniformer, motorsagbensin og kvae. Ja, la sodatene lese boka før de drar i tjeneste utenlands. Det er da ikke tragisk at temar i bøker som denne presenteres med kunnskap om livet basert på erfaring; Javisst er det klønete "guttekunnskap",snaut beskrevet og bare antydende om dybden. Men det er fint for litteraturen at vi gjør de samme feilene om og om igjen, kaskje vi dog kunne unngått noen tragedier om kunnskapen kunne akkumuleres andre steder enn mellom permer og i elektroniske filer.
Viser 3 svar.
Henger meg på alle ovasjoner! Denne boka fortjener sine lesere; han skriver godt! Og klarer vi å hekte på flere mannlige lesere er jo det kjempefint, - det er om å formidle dette forfatterskapet til flest mulig. Kanskje vil Mytting få mere blest om sine skjønnlitterære bøker gjennom "Hel ved" også?
Enig, Vårofferet er en fin bok. Den manglet noe på avslutningen, men ellers god skildringer av land og folk, samt fin fremdrift.
Tenker på Mytting som har skrevet to skikkelige gode romaner uten å få særlig oppmerksomhet, så går han hen og lager en bok om vedkubber, kommer på Dagsrevyen og selger 100.000. Fint for lommeboka, men trist for litteraturen ... og kanskje også Mytting?
Men også jeg - kvinne uten militær bakgrunn eller hang til den type litteratur generelt - synes boka var drivende god. Troverdig, gripende, spennende og sår. Sterke personskildringer og beskrivelser av et lite lokalsamfunn på godt, men mest vondt. Boka holdt meg fast til aller siste side, og jeg tar meg i å tenke videre på hva som ville blitt fortsettelsen. Anbefales alle, rett og slett. Og kan den få lesere som ofte ikke leser bøker til å fatte interesse, er det et stort pluss.
Sist sett
