Bokelskere.no

Og det er derfor vi leser den stadig, og om igjen og om igjen, og tar den ned fra bokhylla og leser noen sider her og der med jevne mellomrom. Det er ikke slutten som er det viktige i denne boka, vi forblir i prosessen...

Prosessen er som livet selv - bare delvis sammenehengende, bare delvis interessant og behaglig. Kafka er ambivalensens mørke prins; han får deg til å le uten at du egentlig synes det er morsomt, han får deg til å føle klaustrofobi der hvor alt er åpent. Kafka er ikke vår mann. Han er den upassende, den som representerer forstyrrelsen, påminnelsen og sannheten bak det som er sant.

Tvile på at eg kjem til å bla i denne med det første, for å si det sånn, kan ikkje forestille meg at det kan vere sunt..men men vi har alle vore gleder;)

… og hvordan skal en gi karakter til en prosess? Jeg har tenkt flere ganger at jeg skulle la terningen trille, men nå bestemmer jeg meg for å gi opp… vel, inntil videre…