Bokelskere.no

Som fysikkstudent med interesse for solenergi ble jeg nødt til å lese denne boken. Og kanskje var jeg nødt til å bli skuffet fordi det jeg egentlig ønsket meg var en helt, mens det jeg fikk var Beard – den overtydelige antihelten, farlig nær grensen til det statiske og éndimensjonale. Etter hvert skjønner du hva han kommer til å gjøre (eller unnlate å gjøre) og gremmer deg like mye hver gang. Som når han klarer å glede seg over at tsunamien har fått avisene til å glemme hans egen skandale! Kan en mann bli så selvsentrert? Faktisk gremmet jeg meg så mye at jeg ikke fikk sove etter å ha lest denne boken på sengen og jeg holdt på å avbryte boken bare for å slippe unna han :)

Someone, or everyone would be disappointed. Nothing new there.

Heller ikke noen av de andre karakterene i boken vekker spesielt mye sympati, eller så blir vi bare ikke spesielt godt kjent med de. De fremstår stort sett som enkle kulisser for Beards eget liv.

Beard er også en helt for sitt éne store vitenskapelige arbeid. Både antihelt og helt altså, en person en forsiktig kan beundre på betryggende avstand. Forsåvidt greit å bli minnet på at en ikke blindt skal kaste seg i armene på enhver person en beundrer for sitt arbeid, men vitenskapsmannen/-kvinnen som mangler “menneskelige” egenskaper er en stereotyp jeg er litt lei av. Videre settes det naturlige mot det kunstige, realfagene mot humaniora/samfunnsvitenskapene, kvinne mot mann, osv. og jeg savner noe mer enn slike binære motsetningsforhold. Jeg blir mer nysgjerrig på McEwan selv, som ikke har bakgrunn fra fysikk, men som virker så interessert :) Hvorfor lager han ikke karakterer som utvikler seg mer underveis og krysser grenser?

Let the philosophers of science delude themselves to the contrary, physics was free of human taint; it described a world that would still exist if men and women and all their sorrows did not.

Stort sett liker jeg godt McEwans språk. Det er rikt og ofte fullt av gode skildringer. Innblandingen av vitenskapelige termer virker av og til litt anstrengt, men vel så ofte som spennende, friske pust.

Leaving home, Beard was a tensed one-note vibrating string, whose oscillations diminished the further he left his home behind and the closer he approached the expensive perimeter fence.

Men jeg vet ikke om dette er en bok som kommer til å sette seg i minnet..

Interessant å lese anmeldelse av Solar frå ein som har greie på fysikk. Eg har lurt på om det tekniske i boka held mål, sjølv om eg rekna med at McEwan set seg grundig inn i sakene han skriv om. Eg er einig i din karakteristikk av hovudpersonen som er usympatisk, amoralsk og ytterst egoistisk, med apetitt på kvinner, vin og mat. Like håplaus karakter i heile boka, sjølv om han får noko meir sjølvinnsikt på slutten. (Utan han forbetrar seg for det). - Men eg er ikkje einig i terningkastet ditt. Eg tykkjer boka har godt språk, hovudpersonen er godt skildra som den ufordragelege fyren han er. Ein del humor er finst der og. Eigentleg ein bra satire.

Ja, McEwans har gjort god research! Kunstig fotosyntese er jo også et reelt og veldig aktivt forskningsområde for tiden. Noen steder virker det kanskje litt som han prøver å presse inn flest mulig buzzord i teksten, men det må være lov i en roman. McEwans har også fanget godt noen av spenningene som kan oppstå mellom unge forskere, som bruker all sin tid på forskningen, og eldre forskere, som blir presset mer og mer inn i "administrative" oppgaver og konferanser/møter.

Misforstå meg forresten rett. Det var ikke meningen å kritisere boka for dens usympatiske karakterer, men for flatheten deres (ikke bare Beards), det er akkurat som han glemmer å tilføre dem litt menneskelighet. Men det kan være jeg overdriver.. Terningkastet reflekter følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest boken, og 3 er ikke dårlig, men midt på treet. Det var liksom noe viktig jeg savnet i boka, selv om jeg likte språket og mye av humoren.

Jeg er enig med deg. Det går litt over hode på meg den faglige biten for jeg har rett og slett ingen forutsetninger for å si om det er korrekt eller ikke. Jeg må også innrømme at jeg fikk latterkikk av den idioten som ikke kan vise sin svakhet/mangel på kunnskap da han skal ut på snøscootertur. Noen helt herlige sider der. Jeg er ikke kommet mer enn halvveis - men gleder meg til å krype til køys med enda noen sider lesning i kveld. Og skal ut og fly i morgen med mulighet for å komme noen lenger. Jippi!

Skikkeleg ufordrageleg type han der Beard ja, men det finst vel sikkert nokre slike.