Bokelskere.no

Selv leste jeg denne boken som en av tre bøker som skal leses ut og skrives fra som en særemneoppgave i norskfaget. Derfor lar jeg være å trille terningen for denne gang.

Jeg skal være ærlig og si at jeg ofte har vært fullstendig opptatt med å tenke på mye annet enn innholdet i boken mens jeg har lest i den. Høyere interesse for andre bøker (som jeg ikke er ”tvunget” til å lese) og tungt språk er garantert skyld i dette. Handlingen har gått fra å være interessant til å bli spennende og engasjerende. Men før denne vendingen hendte viste det seg at jeg var over halvveis i boken.

Det var på grunn av det språket Kielland brukte for å skrive boken med at jeg heller slukte den enn at jeg nøt den. For å få skrevet et resymé som jeg kan bruke som et av tre grunnlag i særemneoppgaven blir jeg nødt for å lese boken en gang til. Da vil jeg ta notis av hvert kapittel, og ikke minst konsentrere meg bedre. Om jeg drømmer meg bort vil jeg lese siden om igjen. Jeg har nemlig tro på at det i grunnen er en ganske god bok.

Jeg har ikke lest denne, men hører på "Skipper Worse" på lydbok. Koser meg med de underfundige karakterene og det gammelmodige språket, opplest av en dyktig Eilif Armand. Kommer nok til å lese mer Kielland senere, men aller helst på lydbok i bilen.

Er ikke "Skipper Worse" første del i Kiellands trilogi, den som Fortuna er en del av?

Karakterne i bøkene fra tidligere tiår som jeg har lest er så levende, synes jeg - jeg tror det er det ved dem som får meg til å ville lese mer. :)

Du har sikkert rett. Jeg kom over Skipper Worse ved en tilfeldighet. Kjøpte lydboken av en annen bokelsker fordi jeg hadde bestemt meg for så smått å "lese" noen klassikere. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk i begynnelsen, men levde meg fort inn i miljøet og de forskjellige karakterene. Er usikker på om jeg hadde orket å lese den. Men nå som jeg har hørt handlingen, kjenner karakterene og stortrives med den gammelmodige Stavangerdialekten, har jeg et godt utgangspunkt for videre lesing av Kiellands verk. Uansett vil jeg anbefale alle som kvier seg til å sette i gang med litt "vanskelige" bøker, å få tak i en lydbok av forfatteren som en innledning til et forfatterskap.

Det er en god bok, så prøv igjen ved en annen anledning du. Spennende å lese om "finanskrisen" dengang i forhold til i dag. Verden viser seg å være seg selv lik, - generasjon etter generasjon. Det erfarer man i mange bøker skrevet for flere hundre år siden. Merkelig at vi ikke "lærer"..??..

Jeg har lest Fortuna flere ganger før, siste gang nå tidligere i uka. Kanskje derfor den ikke opplevdes som vanskelig eller tung? Språket er jeg jo vel kjent med fra andre Stavanger-forfattere og Kielland har jeg lest (og sett på film) fra jeg var barn. Anbefaler boka, - ikke minst for å se at vi mennesker ikke forandrer oss så veldig mye, - selv om omgivelsene gjør det (teknologi osv).

Jeg har sittet ved skolepulten og i sofaen hjemme og fordøyet de to første kapitlene, og allerede finner jeg smaken betraktelig mye bedre enn første gang! Det lønner seg å gi av sin oppmerksomhet til en (god) bok. :)

Jeg har funnet at jeg håndterer språket rimelig godt når jeg leser hurtig, men under grensen til skumlesing. Boken ikke bare leses denne gangen, den nytes også. :)

Et meget godt poeng på slutten der, det likte jeg.

Bra! Jeg mener jo at en bok ikke trenger å være "god" for en selv fordi ALLE ANDRE synes den er god. Men likevel så gir jeg "gode" bøker ofte mer enn en sjanse. For det må jo være NOE med dem når andre får så mye ut av dem... Men liker jeg dem ikke etter flere forsøk,- ja da er det ikke gode! :-)

Nok et riktig godt poeng, Hilde! Vi lesehester har forskjellig lesesmak; en bok som en lesehest opplever som et eventyr helt utenom det vanlige kan oppleves som en dagligdags tur i parken for en annen. Om vi hadde manglet ulikheter i lesesmak ville bare en av dagens mange ulike sjangere bestått ... Så godt at vi har ulik lesesmak. :) Å gi en bok flere sjanser er slett ingen dum tanke det heller!