Svalene i Kabul var sist ut i lesesirkelen jeg er med i, og den var også mitt forslag. Den korte boken på under 200 sider tar for seg situasjonen i dagens Kabul. Skjebnene til to ektepar flettes på tragisk vis sammen; det ene ekteparet, Zunaira og Mohsen, elsker hverandre og er fotvilet over hvordan situasjonen i Kabul har utviklet seg, mens det andre er et ulykkelig par hvor mannen er tro mot Taliban og egentlig aldri har elsket kona. Atiq, som denne mannen heter, faller pladask for Zunaira da hun blir fengslet i fengselet han arbeider i. Atiqs kone forstår at han aldri før har opplevd virkelig kjærlighet og forelskelse, og oppmuntrer ham til å befri Zunaira på en ytterst grusom måte. Men selv om Atiq greier å befri Zunaira, betyr ikke det nødvendigvis at hun elsker ham tilbake. Bokas slutt er egentlig ganske forjævlig, men likevel fascinerende.
Forfatteren får godt fram hvor urettferdig og vanskelig hverdagen er med et så strengt regime. Særlig kvinnene har det vanskelig, de har ingen rettigheter, må dekke seg helt til når de skal utendørs, og ingen bryr seg med deres skjebner. Det er fæl, men lærerik lesning. Jeg synes forfatteren har et godt språk, og han får sagt mye på få sider. På en måte minner boken om en lang novelle, det er få personer med i handlingen, og det hele utspiller seg på relativt kort tid. Det er tydelig at Yasmina Khadra har innsikt i det han skriver om, for jeg opplever ikke hverdagen eller persongalleriet som tilgjort på noe vis. Deler av historien er kanskje ikke helt sannsynlige, men det er en roman, og da er alt lov. Det er likevel en spennende bok som jeg anbefaler flere å lese.
Sist sett
