Det er her det begynner å bli stort. Hele triologien bør leses sammenhengende. En dårlig filminnspilling av "Alle de vakkre hestene" bør ikke avskrekke. Her dreier livhjulet et hakk, forandring og undergang.
Viser 5 svar.
Er nå ferdig med de to første. For meg var Alle de vakre hestene den beste, men Over grensen var også god. Jeg gleder meg uansett alltid stort over språket i McCarthys bøker. Skal nå forsøke å få lest den siste innen jeg reiser på ferie.
Da er også jeg ferdig med de to første. Enig med deg om at All the pretty horses nok var et hakk bedre enn denne. Men gleder meg allerede til å lese Cities of the plain, der jeg skjønner at både John Grady Cole og Billy Parham dukker opp. Har lyst til å si at jeg koser meg med disse bøkene, men det passer kanskje ikke, det er jo ganske dystert det hele?
Jooo, det er vel litt dystert. Men har du lest Blodmeridianen? Det er noe av det fæleste og mest groteske jeg har lest, men stilen til McCarthy er jo upåklagelig.
Prøvde meg på Blodmeridianen for noen år sia, men ga opp og ga den vekk til broderen. Var to årsaker til at jeg ga opp. Jeg prøvde på engelsk (etter å ha bodd og jobba i engelspråklig land et par år på 90-tallet prøver jeg å holde det ved like ved lese engelskpråklige bøker på originalspråket) og engelsken ble litt vanskelig for meg, i tillegg var den utrolig mørk og dyster.
Men regner med å prøve på nytt, men skal gjøre ferdig Grensetrologien og en del andre bøker først.
Jo, for all del: Kos deg! Personene er levende, de elsker og hater og knytter seg til både dyr og andre mennesker i et storslagent landskap. Jeg leser nå Blodmeridianen av samme forfatter og fra de samme traktene - og foreløpig er ikke den stort å kose seg med. Selv de glitrende naturskildringene er frastøtende, og menneskene bare isolerte brikker i et sjakkspill, iallfall så langt.
Sist sett
