Bokelskere.no

Ei hjerteskjærende god bok, med et kort, konsist og godt språk. Lita & tynn, men stor i innhold.

Å lese denne var som å sitte i en teatersal. Scenen er et rom med sparsomme kulisser: Et forheng, ei dør, et vindu med gardiner som beveger seg i trekken - og en madrass der det ligger en urørlig mann. Den kvinnelige hovedpersonen kommer og går, vi får hastige møter med noen få statister: To småjenter og noen soldater. Utenfra høres det iblant skudd, eksplosjoner og lyden av ødeleggelser, nabokona og et par barn prater, mullahen messer og kaller til bønn, og vinduet opplyses av og til av skjæret fra branner i nabolaget.

Mannlige forfattere som gir uttrykk for kvinners innerste tanker, nærmer jeg meg vanligvis med en god porsjon skepsis, men her tok det ikke lang tid før jeg lot meg overbevise om at denne kvinnen leverer en høyst troverdig monolog - eller en dialog med sin mann, som ikke responderer. Kvinnen finner for første gang i sitt ekteskap utløp for sin frustrasjon over rollen hun er tildelt i familie og samfunn, og bruker mannen som klagemur. Han er ikke død, - kanskje han hører hva hun sier? Dette var en sterk skildring av kvinneliv i et mannssamfunn!

Ei sterk,lita bok - snarlest, men ikkje lettlest; Dei få sidene rommar så uendelig mykje! Eg sit også med inntrykket av scena - teateret - der den eine akta etter den anden andre grip tak i ein....Likte svært godt den knappe stilen, korte, avhogne setningar med mykje innhald, repetisjonane som framheva det monotone i tilveret - og innhaldet som gjer så sterkt inntrykk fordi det er truverdig - trass i at kvinnelivet vert skildra av ein mann!