Bokelskere.no

Nok er nok! Jeg vet ikke hva det er med denne boka, men den fenger overhodet ikke, i motsetning til enkelte andre av Ambjørnsens bøker. Nå har jeg prøvd å lese den minst 5 ganger, men kommer ikke ordentlig igang (kommer aldri lenger enn til maks side 50), så nå gir jeg opp. Jeg orker ikke å kjede vettet av meg, bare for å komme igjennom boka, det har jeg gjort mange nok ganger med enkelte andre bøker.

Dette er vel en slik bok som må leses på rett tidspunkt i livet. Elsket den første gang, men har bladd i den siden og syns ikke den helt holder seg. Virker noe datert idag kanskje

Det kan hende at den må lese på rett tid, men for meg passte den verken som tenåring eller senere (og ja, jeg har prøvd ved flere anledninger). Tviler på at jeg kommer til å prøve meg igjen.

Det jeg husker aller best fra den gangen jeg leste boken er tittelen, så jeg kan vel ikke si at den satt så dype spor hos meg. Men det skal sies at det var svært sjelden jeg falt for bøker jeg måtte lese i skolesammenheng, da var utgangspunktet alltid negativt :)

Jeg måtte også lese denne boken, fordi den var en del av pensum i VG3. Og jeg er så ufattelig glad for at vi brukte så mye tid på akkurat DENNE boken. Det er helt lov til å synes hva enn man vil, og jeg hadde samme meningen FØR vi ble ''tvunget'' til å lese den. Det er min favorittbok, og det går ikke en dag uten at jeg er takknemlig for at jeg leste denne i 3. klasse på videregående, og også skrev særemnet mitt om den.

Det er ikke sammenlignbart hvis du hadde lest og likt boken før du ble tvunget til å lese den igjen. Da er det bare en vinn vinn situasjon ;)

Jøss...jeg synes dette er en av Ambjørnsen desidert beste bøker. Jeg synes det er en veldig fin beskrivelse av hovedpersonene i denne boken, og jeg kjenner meg igjen i mye.

Tja, heldigvis har vi lov til å ha ulike meninger. Personlig kan jeg tenke på mange andre av Ambjørnsens bøker som er bedre (Elling-bøkene, Dukken i taket, Pelle og Proffen m.f.).

Jeg for min del elsker denne boka. Det som gjorde det spesielt for meg var at jeg leste boka mens jeg bodde i bygden han omtaler (der han gikk på gartnerskole). Kjenner til stedene og personene som nevnes, og det gjorde at jeg levde meg veldig inn i akkurat den delen. Satt og så ut vinduet, ned på fjorden der Ambjørnsen gikk over midt på vinteren :-) (Nå skal ikke jeg gå god for at alt som blir fortalt faktisk har forekommet, da!)

Kan overhodet ikke forstå deg, SynneM. Men som AskBurlefot sier er vi mennesker veldig forskjellige. Denne boka tok all oppmarksomheten min fra side 1, og er den beste boka JEG har lest av Ingvar Ambjørnson så langt!

Dumt det blir sånn, for det er en knakandes god bok når man først er igang med den.. Kanskje du en annen gang får samme opplevelsen som oss andre..

Hmm..Så forskjellige vi mennesker er. Dette er en av favorittbøkene mine. Språket er så herlig frekt, overgangene er så utrolig elegante. Karakterene er interessante.

Enig! Vekket lesegleden min denne boken.

Kan selvfølgelig ha litt å si at jeg kjente meg mye igjen i situasjoner og karakterer i boka, og at jeg leste den på "rett" tidspunkt i livet mitt.