Bokelskere.no

Det er noe sårt og vemodig over denne boka. Hjorth får fram en tristhet hos hovedpersonen som er gripende.Det er så mye ulevd liv som må tas igjen, og da gjør hun noe som for henne egentlig er helt utenkelig. En skikkelig og forsiktig person må selvfølgelig være bibliotekar.Det irriterer meg fordi det er så klisje, men når jeg ser bort fra akkurat det, så må jeg si at jeg er imponert over hvordan Hjorth skildrer et menneskes følelser og tanker og ikke minst hennes dristige handlinger uten at det blir melodramatisk. Det kunne det fort blitt i denne romanen. Forsiktig og ensom bibliotekar skeier ut med heisatur til Cuba og skaffer seg en fyrig elsker som hun skal ta med til Norge. Ytre sett, ja - men her er dybde og ettertanke og en solid porsjon menneskekunnskap. Kvinnens såre forhold til den fraværende sønnen er sterk skildret. Boka tar tak i en leser og jeg mener dette er en av de beste bøkene til Vigdis HJorth.

Enig i at det blir motsteningsfylt. når hovedpersonen bibliotekaren irriterer seg over at forfattere alltid skildrer bibliotekarer på en traurig, klisjemessig måte. Så gjør Hjoth det samme ved å bruke en bibliotekar i hovedrollen som lever et dødt og forsiktig liv uten mange nære relasjoner.

Boken er vemodig. Den gjør vondt å lese om denne kvinnens fattige liv. Avvisningen fra hennes eneste sønn, skjærer i hjertet. Boken satt i en god stund etter at jeg hadde lukket siste side. Den får en dybde og blir ikke bare en klisjefylt skildring av en moden kvinne som finner seg en yngre flørt på et fremmedkontinent

Velskrevet bok, men deprimerende. Liker refleksjonene, men temperaturen gjør meg i tvil, kan et forhold oppleves så gledesløst, halvhjertet? Ville noen gått gjennom ei sånn papirmølle for noe så lunkent?

Får følelsen av at forfatter gjør jeg-personen enklere enn seg selv, og det tror jeg er en feil, folk er aldri enklere enn deg, de lever bare etter en annen og like komplisert logikk. Og at hun skulle ha reflektert så lite, gledet seg så lite under sønnens oppvekst, liksom bare levd i en grøt av hverdager, er det sannsynlig? Barn har sterk evne til å få fram følelser i voksne rundt seg, jeg synes også dette forholdet virker for friksjonsfritt, eller hun for bevisstløs.

Vigdis Hjorth skriver alltid godt, men jeg synes langt fra dette er hennes beste.

En god beskrivelse av boka. Jeg er glad i Vigdis Hjorth sine bøker , - ikke alle har fenget meg like mye, men denne er en av de beste. Et nydelig, og til tider, originalt språk som kler handlingen og hovedpersonen. Nakent og nært. Mesterlig skildring av vanskelige mellommenneskelige forhold. Vigdis Hjorth viser igjen en god observasjonsevne. Har du ikke lest noe av Hjorth tidligere, les denne!

Nettopp ferdig med denne: Ja, den var virkelig interessant...litt psykologisk thriller i den der. Velskrevet og god struktur også,ganske jevn, uten "dødpunkter". Og den vekket til ettertanke om litt av hvert...berørte mange viktige temaer...(jeg må blogge på den snart, når jeg får avsatt tid)

Enig! Ikke så original handling, men det var ikke det viktigste i denne boka. Den var utrolig godt skrevet. Det var noe med setningene som krevde sin leser. Hvorfor har jeg ikke lest mer av Vigdis Hjorth? det skal jeg jommen meg gjøre!