Bokelskere.no

Denne romanen som begynner i år 1568, forteller oss historien om den mauriske muslimske befolkningen i Spania, som kjemper mot sine kristne undertrykkere. Vi følger Hernando, som er vitne til grusomme henrettelser og nedslakting i forbindelse med opprør og krig mellom muslimer og kristne. Menn blir henrettet på mest tenkelige groteske måter, brutale overgrep på kvinner og barn. Barn som blir solgt som slaver. Grusomheter, massakre, plyndringer, voldtekter og andre tragiske hendelser. En mørk natt må Hernando redde ut sin mor og sin søster ut fra den sikre død, da de kristne slakter tusener av kvinner og barn. I mørket klarer han og redde sin mor, og ei jente. Jenta viser seg å være en 13 år gammel jente, med sin lille sønn i armene. Jenta er Fatima. Hernando blir raskt betatt av Fatimas nydelige glitrende sorte øyne. I dagene, ukene og årene som kommer, ønsker de begge å være sammen, noe som viser seg og ikke bli enkelt. Fatimas hand, halssmykket som Fatima bærer, et symbol som viser ei hand med to symmetrisk stilte tomler og et øye i handflata, de fem søylene innen islam. Islams fem søyler er de fem sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse: trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen og veldedigheten. Dette er en bok som ikke er mindre gripende, grotesk, spennende eller mindre opplysende enn Havets katedral. Den gjør noe med meg. Jeg tenker på alt det groteske som skjer i boken, og på alt det groteske som fortsatt skjer i vår verden. Dette er en bok som fjerner tankene fra det uvesentlige til det vesentlige, ”det å leve”. Den handler om å leve, den handler om å dø. En fantastisk bra bok igjen av Falcones. Anbefales ja!

Tragisk religiøst drama

Her er mange trådar frå før, så måtte berre gjere eit val..

Etter å ha lese Havets katedral for ei tid tilbake, så såg eg fram til denne. Men, Fatimas hånd greip meg ikkje like mykje.

Hovudpersonen Hernando har heilt frå fødselen av relasjonar både til kristendommen og islam. Etterkvart ser han det som si oppgåve å knyte dei to religionane nærare saman - noko som er svært farlig. Den spanske inkvisisjonen fer fram på ein grusom og brutal måte. Der er ikkje mykje kristen nestekjærleik i dei religiøse leiarane på 1600-talet!

I tillegg til eit stort antal personar vert vi kjende med dei viktigaste kvinnene i livet til Hernando: mora Aisha, muslimske Fatima og den kristne Rafaela.Deira status - eller mangel på status gjer verkeleg noko med meg som lesar. I det heile er boka spekka med rå og brutale scener - nesten meir enn ein kan makte å lese.

Eg må tilstå at eg hadde tenkt å avbryte etter ca 300 sider. Både språklig og innhaldsmessig var dette til dels krevande lesing. Vel mange dårlige formuleringar og konstruksjonar, etter min smak.Og sjølv om Falcones verkeleg har lagt seg i selen med å framskaffe fakta om dei grusomme hendingane under inkvisisjonen, så verkar det som om det var det som var viktigaste: Å vise at dette kan eg!

Er likevel glad for å ha fullført. Historia om Hernando, Fatima og Rafaela greip meg - deira lagnad gløymer eg ikkje så lett! Har i tillegg lært ganske mykje om moriskar og deira vanskjebne i all si grusomheit.

Er svært usikker på terningkast - men pr i dag endar eg på fire pluss

Jeg er så enig med deg i at Ildefonso Falcones har altfor mange dårlige formuleringer og konstruksjoner. Om jeg ville følt det samme om jeg hadde lest boka på spansk, vet jeg jo ikke, - jeg er ikke så god i spansk at jeg kan gå løs på ei så diger bok.
Beskrivelsene av alle grusomhetene er jo så forferdelige i seg selv, og det historiske bakteppet er egentlig interessant. Men oppramsinger av grusomme handlinger og forferdelige hendelser og folkegruppers opprør er ikke nok til å lage ei god bok. Eller å vise at man kan (!), som du også sier her. For det føler jeg også litt på, at han vil vise at han har god greie på fakta om denne tidsperioden.
Men jeg savner dybden i menneskene det skrives om. Jeg vil inn i hodene til hovedpersonene, kjenne deres følelser og innerste tanker. Dette syns jeg ikke forfatteren klarer å formidle godt nok, dessverre.

Leste noe om Spania på den tiden da inkvisisjonen herjet. Husker ikke bokens tittel, men fikk lyst til å lese om igjen om denne tiden. Tror jeg prøver meg på denne når det måtte passe. :)

Om eg ikkje huskar feil, så vart den spanske invisisjonen rekna til den mest ekstreme. Det er eit rått og brutalt regime - liknar lite på den kristendommen eg har lært om!

Det som forundra meg sjølv ein del, var at eg ikkje kjende til moriskane og deira lagnad. Har lese ganske mykje historie, men dette var nytt for meg. Har høyrt og lese mykje om maurarane - men om moriskane visste eg ingenting. Rart!

Det var i den tiden de heiv ut araberne og ikke lenge etter "fordrev" de jødene også. Liker å lese historie tror noe av dette ble beskrevet i Hellig Blod, men har også lest i en annen historiebok fra biblioteket om akkurat dette. Husker bare ikke bokens tittel, det er noen år siden.

Til tider grotesk, men ikke så ille på det planet som Havets katedral. Jeg synes heller ikke histoprien fenget meg i samme grad, men det er vanskelig å benekte at dette var en solid bok nummer to fra Falcones og en fornøyelse å lese.

Jeg er godt i gang med denne boken nå. Må si jeg er overrasket over graden av grusomheter og i hvilken mengde denne boka har. De beskrives såpass inngående, at det nesten blir i overkant for meg. Men jeg skal gjennom den.

Eg tykkjer også at denne boka skildrar mykje brutalitett. Måtte leggje ho frå meg for ei tid. Skal nok "mota meg opp" og ta fatt seinare ein gong. Kan ikkje hugse at Havets katedral var så grusom.....?

Ja, det er mye, spesielt første delen. Den "roer" seg ned med tanke på graden av grusomheter etter hvert. Kanskje for noen i overkant ja. I noen partier halvveis kan det kanskje for noen "trekke" litt ut, men den kommer sterkt tilbake. God bok videre!

Har skrevet i en annen tråd om denne boka,vært litt skuffet hele veien.Men den tok seg opp og jeg endte med å gi den en firer. Men det er ikke en bok jeg ville lese om igjen.(som jeg ofte gjør etter noen år)

Jeg sliter med denne boka. Har holdt på med den ei tid, uten at jeg har fått helt sansen for innholdet. Det historiske perspektivet er jo i høyeste grad interessant. Men jeg liker ikke helt språket. Det samme følte jeg med Havets katedral. Det er noe som mangler med språket til Ildefonso Falcones. Jeg syns ikke vi kommer dypt nok inn i hovedpersonenes hoder, og da blir det ikke levende nok for meg.
Men har forsåvidt bestemt meg for å prøve å fullføre den, for å vite litt mer om Spanias historie, og for å kunne si hva jeg mener om boka.

Da gleder jeg meg til å ta fatt på den!