Bokelskere.no

Jeg likte godt at Shakespeare gjorde Richard og Bolingbroke så forskjellige. Den ene er utrolig veltalende, ja poetisk, der den andre fører et mye enklere språk. Den ene sammenlignes med ild, den andre med vann. Sekundærkilder har beskrevet Bolingbrokes gjeninntreden i England som en slags flodbølge som slukker Richards ild:

HENRY BOLINGBROKE

Methinks King Richard and myself should meet
With no less terror than the elements
Of fire and water, when their thundering shock
At meeting tears the cloudy cheeks of heaven.
Be he the fire, I'll be the yielding water:
The rage be his, whilst on the earth I rain
My waters; on the earth, and not on him.
March on, and mark King Richard how he looks.

Act 3, scene 3

Når Richard, konge innsatt av Gud, overgir seg til Bolingbroke skildrer han dette med å si at Bolingbroke nå stiger opp til himmelen, mens Richard selv er igjen nede på jorden. Han bruker også her vannmetaforen; han har på en måte druknet i vannet/tårene:

KING RICHARD II

Give me the crown. Here, cousin, seize the crown;
Here cousin:
On this side my hand, and on that side yours.
Now is this golden crown like a deep well
That owes two buckets, filling one another,
The emptier ever dancing in the air,
The other down, unseen and full of water:
That bucket down and full of tears am I,
Drinking my griefs, whilst you mount up on high.

Act 4, scene 1

Er enig i at Richard er en tragisk helt og Shakespeare ikke gir leseren et entydig inntrykk av hvem man skal sympatisere med i dette stykket.

Ser for meg at Richard II må være en minst like stor utfordring å spille for en skuespiller som Richard III. Richard III er på ingen måte endimensjonal, men likevel kanskje enklere å framstille enn Richard II? Richard III er gjennomført ond, men så har han disse svakhetene når han er i enerom og når han drømmer, Richard II gjennomgår mye mer av en prosess i selvinnsikt og selvransakelse, mer utvikling. Hadde egentlig ikke hørt om RII før, og går ut fra at RIII spilles oftere. RIII er selvfølgelig spektakulær på scenen, men RII med en glitrende skuespiller ville vært interessant å se.

"Richard III" las eg før bokelskande damer byrja å diskutere verket - i 2007, i samband med at Det norske teatret sette opp ein del av, men dessverre ikkje alle, "kongestykka" til Shakespeare. Eg ser at så mange sider ved stykket er kommenterte her at eg ikkje har noko som helst å føye til, men takkar for lærerike innlegg.