En sann svir å lese denne! Saabye er tilbake på gamle høyder etter noen år med middelmådige utgivelser. Jeg elsker setningene og de saabyechristenske formuleringene. Selv om historien på nesten alle måter er en tragedie, er det lenge siden jeg har lest noe så morsomt. Han hadde kanskje vunnet på å begrense Bernhard Hvals stadige understreking av at han tilhører de "kantede" - leseren blir litt lei av det. Men ellers har jeg ikke et vonndt ord å si. Bare les den! Jeg har streket under haugevis av setninger i boka som det gir en egen rus å lese igjen og igjen.
Sist sett
