Fransk science fiction om klonene Daniel24 og Daniel25 som studerer livshistorien til originalen Daniel i et forsøk på å finne ut hva kjærlighet er.
Stand up-komikeren Daniel har blitt rik på å vitse med folks fordommer. På tross av rikdommen lever ikke Daniel noe godt liv. Han betrakter menneskeheten med misantropiske øyne og har nesten mistet troen på kjærligheten, og har egentlig ingenting å leve for. Daniels liv tar en brå vending da han blir med i en ufo-kult, som tror at menneskene ble skapt av avanserte romvesener. Daniel er skeptiker og deler ikke kultens overbevisninger, men han fascineres av dens indre liv, dens ledelse og ikke minst dens ultimate mål: Å gjøre menneskene udødelige gjennom kloning.
Noen tusen år senere sitter Daniels klone nummer 24 (og senere nummer 25) og leser Daniels livshistorie. Sekten lyktes nemlig med sitt store prosjekt, for et menneske er, som de sier, "ikke noe annet enn materie og informasjon". Klonene lever trygge og skjermede liv i inngjerdede festninger, mens verden utenfor har gått til helvete. Klonene er ikke bare kloner, men også oppgraderte mennesker. Fysiologisk livnærer de seg på solenergi og psykologisk er de tilpasset et liv i ensomhet. Klonene har også mistet evnen til kjærlighet, og når de leser Daniels livshistorie, blir de fascinert av alt snakket hans om kjærlighet, og de ønsker å vite hva det egentlig er.
Et gjennomgående tema i Daniels livshistorie er nemlig kjærlighet og spesielt kjærlighetens vilkår i den vestlige individualismen. Daniel elsker to kvinner i løpet av livet. Den første kvinnen han elsker, den vakre og klassisk dannede Isabelle, møter han mens de begge er unge og ettertraktede. I mange år elsker han henne og hun elsker ham. Men for vakre kvinner er den tiden den største fiende, og det gjelder også Isabelle. Kroppen hennes eldes og forfaller og mister interessen for sex. Daniel fortsetter egentlig å elske Isabelle, men han klarer seg ikke uten sex, og til slutt velger han å forlate henne.
Daniel er en middelaldrende mann da han møter den andre kvinnen han lærer å elske, Esther. Esther er ung og deilig og ettertraktet, og Daniel elsker henne nettopp for hennes ungdommelighet og frilynthet. Men i motsetning til den klassisk dannede Isabelle, som kjente til og verdsatte kjærlighet, er Esther et produkt av en ekstremt individualistiske kultur: Hun er hedonistisk, seksuelt frisluppen og ute av stand til å elske. Daniel elsker Esther, men hun ønsker bare fysiske forhold, og til slutt velger hun å forlate Daniel, paradoksalt nok av samme grunn som han forlot Isabelle: Hun syns Daniel er for gammel og dårlig i senga.
Et annet gjennomgående tema i denne boka er spenningen mellom arv og miljø, mellom menneskenatur og kultur. Stand up-komikeren Daniel ser ut til å ha et toholdig syn på mennesket. På den ene siden betrakter han menneskene som enkle dyr hvis liv til syvende sist dreier rundt den brutale kampen om overlevelse og reproduksjon. På den andre siden betrakter han menneskene som kulturvesener, og han har lite til overs for vår individualistiske vestlige kultur. Daniel mener at folk i vesten – hvor det store idealet er å dyrke seg selv – har mistet interessen for og evnen til kjærlighet – som, i følge Daniel, handler om å overgi seg selv og dyrke en annen.
Med "Muligheten av en øy" har Houellebecq skrevet en tankevekkende og (for noen) lite politisk korrekt og provoserende fremtidsfabel, som virkelig er verdt å lese.
Viser 2 svar.
Daniels livshistorie er frydefullt ironisk, og Houellebecq skriver som vanlig så bitende prosa at få samtidsforfattere rekker ham over tåballene. Dette er en roman jeg gleder meg til å lese igjen om noen år. Nå er jeg i 20-årene og smiler skadefro av den pinefulle harselasen, men det ikke sikkert jeg vil le like godt av de satiriske innslagene når midtlivskrisa står for døren.
Jeg sliter litt med å komme igang med denne boka- leste nærmere 30 sider før jeg skjønte at det var en klone og en original som var fortellerstemmer.
Sist sett
