Bokelskere.no

Liten bok, stort mesterverk. Bør leses først som barn, så som voksen, og du vil se at det er to vakre bøker i én.

Den lille prinsen er forfatteren Antoine de Saint-Exupéry mest kjente bok og ble utgitt i 1943.

Den lille prinsen handler om flyveren som må nødlande i ørkenen. Der møter han Den lille prinsen som har reist fra planten sin, astroide B 612, og dermed også fra sitt eneste ansvar, en enslig rose. Planeten er liten og rosen er irriterende og ganske slitsom, og Den lille prinsen vil ut i verden for å se hva som finnes der. Han forteller flygeren om de planetene og menneskene han har møtt. Han filosoferer og skildrer sitt møte med kongen som regjerer over alt, den forfengelige mannen, drankeren, lyktemannen og geografen, og han synes at disse voksne er veldig merkelige og forstår ikke hvorfor de gjør som de gjør.
Gjennom sin reise mellom planetene og etter å ha møtt en klok rev og en lur slange forstår Den lille prinsen at han elsker rosen sin. Og mens flyveren gjennom sitt møte med Den lille prinsen forstår hva som er viktig i livet sitt, forstår vi lesere samtidig hva som er viktig i vårt.

Forfatteren tar opp temaer sett gjennom et barns øyne, temaer om livet og medmenneskelige relasjoner. Det er en nydelig liten bok, med påminnelse om hva som er viktig og uviktig i livet.
Boken kan nok oppsummeres med denne setninger som er hentet fra bokteksten, "du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet".

Jeg ble veldig begeistret for starten og viste etter å ha lest den at jeg kom til å like boken. Flyveren starter med å fortelle at da han var barn og når de voksne ikke forsto tegningen hans og at de dermed stjal fantasien fra han.

Elsker at det er så mange gode sitater, så mye visdom og kloke ord og betraktninger, samt at det befinner seg så mye mellom linjene.

Enig i at dette er en liten perle som mange nevner, men allikevel litt for "enkel" til at dette blir en toppbok.

Ja, jeg tror nok du må ha lest den som barn først for at den skal bli så spesiell når man er voksen. Jeg lest den ikke før jeg var godt over tyve, og jeg syntes ikke den var noe spesiell i det hele tatt.

Det er nok også mange godt voksne som har falt for den lille prinsen og hans undring etter enten å ha lest boken for sine egne barn, eller ved å ha blitt kjent med forfatterens usedvanlige livshistorie - og hvordan denne speiler seg i boken. Han elsket å fly mer enn noe annet, men hadde nærmest for vane å krasjlande. Og ble han til slutt skutt ned, gikk noe galt med flyet, eller var det, av alle, general og senere president Charles de Gaulle som med sine grunnløse insinuasjoner drev ham til selvmord ?

Jeg leste den for første gang rett før jeg fylte 20, og jeg elsket den.

Jeg syntes den var i overkant litt for enkel. Jeg synes jeg forsto den litt for "lett".

Dette overrasker ikke akkurat, man har jo lest din oppsummering av "Pinnsvinets eleganse"

Haha. (Ja, jeg så at du hadde gitt den 6-er.)

Men bare for å nevne det, så liker jeg faktisk veldig mange "store fortellinger festet til papir", så jeg er en leser som evner å se innhold.

:)

Pøh!! Jeg skammer meg over å si det, men jeg hatet boka som liten. Etter at jeg ble voksen har jeg forstått hvilket mesterverk den er. Men, som andre av de største fortellingene som er festet til papir, krever den jo en leser som evner å se innholdet

Jeg evnet nok ikke å se innholdet. Har lest den en gang som voksen (men det er visst 20 år siden). Mulig jeg hadde hørt så mye skryt av den at det nærmest måtte bli en nedtur.

Morsomt. Det er kanskje ei sånn barnebok som voksne elsker enda mer enn barn. Jeg likte den som barn også, men følte liksom hele tida at det var noe jeg ikke forsto, og det likte jeg ikke. Jo eldre jeg ble, jo bedre likte jeg den. Men jeg leste den sammen med min datter for et års tid siden, hun var da sju, og jeg opplevde at vi hadde en slags glede av den begge to. Og det er facinerende med bøker som en kan vokse med, synes jeg. Den er jo full av spark til voksne, og men mange gullkorn til ettertanke.

Helt enig. Tror jeg var fem år første gang jeg leste den, og så ble den pensum i fransktimene ti år senere. Jeg lærte ikke så mye fransk, men har nok lest den et par ganger (på norsk) bare fordi den er fin...

Er den å anbefale for min lille engel..? Leter etter bøker som hun kan lese, selv.

Tror den passer for begge englene dine, Sussi, litt avhengig av hvor gode de er med store vs. små bokstaver :) Mulig eldstemann vil få litt annerledes utbytte av den enn den yngste, men det kan jo bli et godt utgangspunkt for en filosofidiskusjon :)

Jeg har den både på engelsk og norsk, og den er like fin på begge språk. Enig, den er genial, den er fantastisk og likevel enkel, og ikke minst: den trigger fantasien.

Jeg kan lese den for barna mine og vi har det like gøy alle sammen. Liten, stor. Kvinne, mann. Det synes jeg er tegn på kvalitet.