Bokelskere.no

Jeg har alltid hatt litt tungt for Undset, men tok opp boken igjen og fikk en kjempeopplevelse. Jeg synes også boken tar opp et tema som er like aktuelt i dag som for hundre år siden og som like gjerne kunne beskrevet et ektepar i dag. Selv om historien er ensidig fortalt gitt at det er et ekteskap, og et ekteskap består av to, viser den hvor stor innvirkning den ene part kan ha i forholdet. Jeg siterer:" Jeg gikk og stirret meg blind på det at Otto ikke forstod mig. Det falt meg aldri inn at ikke jeg forstod ham. Vi har gått i mørket og været hinannen så nær at hadde jeg bare rakt en hånd ut, hadde jeg funnet han ved min side.Vår unge elskov brente ut, og jeg lot det slukne, og så ikke hvor lett jeg kunde næret ilden til en kjærlighet som kunde gjort det lyst og varmt for oss begge hele livet ut." Jeg kan sitere massse fra boka for her ligger mange gullkorn. I bunn og grunn etter alle disse år i frigjøring tror jeg vi jenter i noen høve er uforanderlige. Jeg kjenner meg igjen, du kjenner deg igjen. Vi er vel ikke så ulike resten av Norges befolkning?

Hm, det er lenge siden jeg har lest Undset og spesielt denne skjønner jeg... Den siste jeg leste var en som het Ida Elisabeth. Den handler om mye det samme mener jeg å huske. Men nå har Undset blitt katolikk og da er svaret gitt: Kvinnen ofrer seg for mannen og den hellige ektestand. Men Undset skriver jo flott, så hun fortjener kanskje å rykke høyere opp på "skal lese igjen" lista?

Om jeg synes boka var tung å fordøye i begynnelsen åpnet den seg for meg på slutten. Hele bokens kjerne kokes ned i denne ene setningen;" ..så kommer en til et svært enkelt spørsmål: skal jeg ta det jeg har lyst på, og la barna mine betale det?" Jeg opplever hverken at hun ofrer seg for mannen eller den hellige ektestand, den har hun definitivt forlatt. Heller at hun har funnet sin moralske plattform. Dette er det hun vil leve ut fra. Ikke i stadig brytning mellom kjærligheten til en ny mann og kjærligheten til barna. Ut over dette kommer forsoningen med sin svigerfamilie og fraskilte mann. En nydelig slutt, definitivt et høyaktuelt tema selv i våre dager.

Å, det var flott sagt! Jeg var nok for ung den gangen jeg leste boka. Dessuten hadde akkurat kommet meg ut av et ekteskap fordi jeg ikke var villig til å ofre livet hverken for ekteskapet, mannen eller svigerfamilien. Kanskje jeg hadde valgt anderledes hvis jeg hadde hatt barn? Ja, definitivt et aktuelt tema. Kanskje jeg må lese boka om igjen selv om ikke skilsmisse står på dagsorden nå?

Det synes jeg du skal gjøre. Jeg synes det er vel så fint å lese en bok om igjen etter noen år fordi jeg leser med nye øyne og legger gjerne vekt på helt andre ting enn forrige gang. Du skal ikke se bort i fra at du får en veldig positiv opplevelse:)

Jeg har begynt å jobbe meg gjennom boka. Denne synes jeg er noe tyngre å fordøye. Jeg er ikke ferdig, men tenker vel at svaret er gitt i valgene hun tar. Veien dithen skal bli interessant siden jeg nok hadde tatt andre valg. Det er likevel noe flott over å holde ekteskapsløftene hellige og ubrytelige selv om en faktisk har en legal grunn til å bryte de. Dette å ofre sin egen lykke over idealer er sjelden om ikke utdødd i våre dager. Og har det noe for seg?

Da skal jeg ta fatt på denne boka også:) Det kan jo bli spennende å se om hun har vesentlige forandringer i synet på ekteskapet og kvinnens plass i det etter at hun konverterte. Hun var bare 25 når hun skrev Fru Marta Oulie, og jeg synes hun viser en utrolig innsikt alderen tatt i betraktning og at hun sannsynligvis ikke hadde de største merittene på baken. Men hva vet vel jeg om det;)