Bokelskere.no

Denne boka leste jeg da den kom ut; i 1987. Må innrømme at jeg ikke husker boka i detalj, men jeg syntes det var en interessant bok. Dette er, slik jeg husker boka, ingen politisk biografi, men Benkows egne skildringer om opplevelser fra en vanskelig tid. Tror jammen jeg skal lese boka om igjen nå. Kanskje vil jeg i dag se boka i et annet lys? Ikke minst på bakgrunn av de tingene som har skjedd etter at boka ble skrevet. I løpet av de 24 årene som er gått er det skjedd flere ting som kanskje gjør at leseren bedømmer boka litt annerledes i dag enn den gang?

Enig med deg! Det er 20- 25 år siden jeg leste denne boka, men nå fikk jeg sannelig lyst til å lese den om igjen!

I Norsk Leksikon står det om denne boken at den hadde suksess langt utover Benkows familie:

1985 fikk han også et oppsiktsvekkende gjennombrudd som folkekjær forfatter: Fra Synagogen til Løvebakken solgte i ca. 250 000 eksemplarer. Stor suksess høstet han også med sin bok om kong Olav 5, Olav – menneske og monark. Blant hans andre bøker må særlig nevnes Folkevalgt, en serie politikerportretter og refleksjoner om hans egne politiske erfaringer; og Det ellevte bud, et temperamentsfullt innlegg mot rasisme, for toleranse og humanitet. Han har også skrevet eller bidratt til flere bøker om kongehuset og nyere norsk historie.

For mer om Jo Benkow

Partsinnlegg i en konflikt synes jeg ikke man kan kalle en selvbiografisk skildring. Selv om jeg ikke har samme politiske syn som Benkow så husker jeg han som en romslig og åpen politiker. At mange jøder hadde en vanskelig tid, både før og under krigen kan vel ingen benekte, og slik jeg husker Benkows bok så var det vel ikke noe hets mot palestinerne, men en beskrivelse av en manns barndoms- og ungdomstid?

En selvbiografi er ikke det samme som en historiebok. I en selvbiografi vil fokus ligge på det man selv har opplevd, en utdannet historiker ville ha skrevet en hel annen bok om samme tema, dette er to forskjellige sjangre man ikke kan sammenligne. Og som Rose-Marie så fint sier, det er derfor man henter informasjon fra flere forskjellige kilder når man vil setter seg inn i noe.

Eg oppfattar "vanskelig tid" som underdriving. Historia om drap, gasskammer og tortur er godt dokumentert når det gjeld både jødar og andre.

Jaja, lykke til med den... Her tror jeg nok du har begrenset mulighet for å påvirke verdens og naturens gang! Og når var verden fri for flerkulturelle samfunn?

Du får trøste deg med at vi alle kommer fra samme rot :)

Jeg reagerer på samme måte som MiaMaria nedenfor. Det var vel aldri Benkows hensikt å gi en fyllestgjørende redegjørelse for absolutt hele problemkomplekset. Derimot skriver han sin egen historie og den alene. Det må det da være lov til, uten at dette skal kritiseres sønder og sammen. Som leser har jeg ikke forveninger om at alle bøker som er skrevet om spesielle emner skal gi alle svar. Det er derfor jeg - og garantert flere med meg - søker mange kilder når jeg/vi prøver å oppdatere oss på et område. En flik her og en flik der, og så danner man seg sitt eget bilde til slutt, i samsvar med det man måtte ha av egne verdier, preferanser etc. Noen ganger når jeg leser innlegg på dette nettstedet, og da i særdeleshet innlegg som berører ulike kulturkonflikter el.l., får jeg nesten inntrykk av at enkelte forventer at alt som kommer frem i denne type bøker, skal stå seg mot all verdens forskning - som om det var hovedfagsoppgaver eller doktoravhandlinger det handlet om. Jeg ønsker ikke å lese en doktoravhandling når jeg leser denne type bøker - jeg ønsker å lese om menneskene! Og da må man ta det for det de er: subjektive, selvopplevde saker!

Helt til slutt: Jeg får nesten inntrykk av at du ikke tror på jødenes lidelser i det hele tatt ...

Nå var det vel neppe Benkows mening å gi en altomfattende, uttømmende analyse av hendelsene før og under annen verdenskrig... Det er skrevet utallige bøker om krigen, og mange av dem går i detalj på et bittelite område, uten at det føles nødvendig for verken forfatter eller leser å gå ut for å vise det store bildet. Man vet jo at det er behandlet i andre bøker. Romaner, selvbiografier (hvis man ikke er Churchill) og en del biografier og faktabøker om krigen går jo inn på skjebnen til avgrensede grupper (sigøynerne, frontkjemperne, tyskerbarna), steder (Stalingrad, Berlin, Bergen) eller enkeltpersoner. Siden hovedtemaet - krigen - er så kjent, er det begrenset hvor mye man "må" beskrive utenom sitt tema. Når det er sagt, er det jo viktig at forfatteren gjør oppmerksom på denne type forbehold og begrensninger, særlig i faktabøker. I romaner og selvbiografier gir det seg vel gjerne selv - romaner er subjektive skrifter, og hovedpoenget i en selvbiografi er oftest å beskrive sin egen opplevelse, fra sitt eget ståsted.

At du velger å opplyse om denne forfatteren også i denne sammenhengen sier mye om deg og dine interesser, og ingenting om Benkow eller boka det her er snakk om.

Jøss. Pussige ting du skriver. Leste denne kort tid etter at den kom, og husker bare at jeg syntes det var interessant å lese om en helt vanlig norsk politiker som hadde en annerledes bakgrunn og oppvekst på grunn av religionen. Kunne faktisk vært interessant å lese om igjen i dag, med tanke på dagens pakistanskættede politikere! Kanskje de har noe felles?

Mja, jeg mente jo egentlig at Benkow VAR en helt vanlig norsk politiker da. Men det er flisespikkeri. Ellers skrives det vel knapt en nøytral linje her i verden? Verken romaner, memoarer eller historiebøker kan leses som "den eneste riktige" beskrivelsen av hendelser. Dette er du sikkert enig med meg i. Det virket bare som om du mente Benkow var urimelig "partisk" i sin selvbiografi - mener du han er mindre "pålitelig", eller hva man skal kalle det, enn andre selvbiografer?

Jeg blir virkelig svar skyldig...