Repetisjonen - som lydbok - av den fyrste romanen om An-Magritt var eit godt møte. Eg kjenner att stemninga, særleg Kjempen, stor i dobbel tyding.
Viser 12 svar.
Ja, lydboken var utrolig bra. Hildegunn Eggen leser med innlevelse. Litt tungt å høre på innemellom, men alt i alt er jeg svært fornøyd med boken.
Jeg er ikke så glad i lydbøker, men disse ønsker jeg meg! Har bare hørt et lite utdrag - det ga mersmak. Takk for anbefalingen din, Rosita!
Jeg legger en lenke fra diskusjonen/felleslesningen av An-Magritt her, så blir den lettere å finne etterpå når den er knyttet opp mot boka.
God ide :-)
God ide, kanskje jeg skal prøve Falkberget som lydbøer.Har begynt på bøkene hans flere ganger, men synes det er tungt lesestoff. Kanskje det faller lettere å høre dem. Hvem leser An-Magritt?
Jeg vet ikke om det finnes flere versjoner, men lydboka som finnes i Tønsberg bibliotek leses i hvert fall av Hildegunn Eggen.
Takk for tipset,skal låne den her på biblioteket i Molde etter hvert.
I det første innlegget i tråden Nattens brød - lese bøkene sammen finner du en lenke til en ordliste, om du skulle få behov for det :-)
Lykke til med Falkberget, håper du vil like bøkene!
Jeg må innrømme at jeg hopper litt bukk over noen av de vanskelige ordene.
Det gjør jeg også. Synes det går fint å finne meningen i teksten uten at jeg forstår hvert eneste ord. Når jeg av og til slår opp i ordlisten, kikker jeg på flere ord, og på ord som brukes flere ganger.
Ja, kven les An-Magritt? Alle slike klassikarar - og særleg samla verk av dei - går visst ikkje så bra lenger. Det er vanskeleg å setje seg inn i tankegangen til dagens unge og på (nesten) alle måtar utmerka menneske, men eg får meg nok ikkje heilt til å tru at livet med Hovistuten, dette urvesenet av styrke og faste haldepunkt, er det som appellerer til dei. Eg meiner at dei går glipp av noko, men dei meienr vel at det gjer eg òg, som ikkje les Twilight. Eg synest foresten at lydbøker ikkje er noko som ein seier anten ja eller nei til; for meg fungerer dei bra i bilen når eg har lese dei for ein mannsalder sidan og gjerne vil nyte dei på ny (som Hamsun, Duun, Falkberget og Undset). Når eg kjenner boka, gjer det ingen ting om eg lyt konsentrere meg om litt andre ting når eg kjem til rundkjøringar og forbipasseringar ...
Fyrste gong lesen i 1979, lånt på biblioteket. Rart eg ikkej hadde gått inn i An-Magritts univers før, men jubileet fekk meg på sporet. Tenk å skrive slikt, då, lett å merke at Falkberget var ein eldre kar, men med kraft, tyngde og spenst. Etisk realisme på sitt beste.