Hvorfor må skjønnlitterære forfattere skrive om ting de ikke har greie på? På side 54-55 finner vi følgende passasje: "610. Fibonaccitall. Et multiplikasjonsprodukt av sine forgjengere, 233 og 377." Haha! Og det er liksom matematikeren som tenker dette! Dermed klappa jeg igjen boka og har ikke tenkt å åpne den igjen.
Viser 1 svar.
Jeg pleier alltid å fullføre bøker, noe som betyr at jeg garantert har kastet bort verdifull tid på opptil flere middelmådige verk så langt i livet. De usynlige brødre tilhører den forglemmelige kategorien, men det skal sies at jeg lot meg underholde gjennom hele boken til tross for at det fjollete plottet vaklet og språket var slurvete. En ting er imidlertid sikkert; jeg kommer neppe til å gyve løs på flere bøker av Kurt Aust.
Sist sett
