Bokelskere.no

Ja, jeg sier det samme: ikke kast dem! Men du kan jo gjemme dem godt, så barna dine ikke finner dem før de er voksne;-) Eventuelt forsegle dem med beskjed om at de først skal åpnes etter din død el.l., - veldig spennende for arvingene! Og da vil de forhåpentligvis være voksne nok til å se det sjarmerende i den forelskede ungjenta! Tenk for en morsom gave til fremtidige slekter!

Jeg leste mine dagbøker fra ungdomstiden da jeg var i 20-årene og syntes det var aldeles grusomt! Men jeg har likevel ikke kastet dem, og jeg tror nok at jeg nå ville hatt et romsligere syn på det jeg skrev den gangen enn jeg hadde da!

Ja, jeg tror også at mange etterkommere kan ha glede av å finne gamle dagbøker etter f.eks. tippoldeforeldrene sine. Det kan jo være litt slektshistorie i sånt. Og det kan bli bøker av det også, hvis vi får et forfatteremne blant etterkommerne!

I dag kaster man jo alt mulig...

Tenk om vi f.eks. ikke hadde hatt Anne Franks dagbok...

Jeg har brent min dagbok når jeg rydda i mine esker hos mine foreldre da jeg var ca midt i 20 årene. Jeg las den, grøsset, og fant ut at dette ikke var noe jeg kunne samle på, var nok redd andre skulle lese den. Da var det ikke annet å gjøre, det var rett i ovnen.
Har ikke angra , men husker heller ikke om det sto noe som absolutt ingen burde lese, men det synest jeg sikkert den gang.