Finner det naturlig å sammenligne med Asbjørn Sundes selvbiografiske "Menn i mørket," da begge hovedpersonene fungerte som sabotører ytterst på den politiske venstrefløyen. I så måte synes jeg Asbjørn Sunde kommer klart best ut av det. Den lokale forankringen til Stavanger er nevnt, men jeg klarer ikke helt bli grepet av Vesla Vetlesens historie om broren. En annen sak er at Helge Hansen ikke var like aktiv som nevnte Sunde.
Viser 2 svar.
Enig. Dette fremstår først og fremst som en bok forfatteren har skrevet om sin bror. Jeg synes at det fint kunne vert skrevet mer om hva som foregikk i den regionen, også av andre grupper, uten at fokuset hadde blitt fjernet helt fra Helge Hansen. Nå synes jeg "Menn i mørket" er usedvanlig flott skrevet til å være en selvbiografisk bok om sabotasjeaksjoner under krigen, så i den konkurransen når ikke denne opp.
Der er vi nok heilt på linje. Sunde kan jo skrive; forteljinga har nerve og perspektiv.