Du skal være tro.
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...
Når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det som sitret i deg
da var du tro!
Andre Bjerke (1918 - 1985)
Viser 3 svar.
Fantastisk dikt :) Andre Bjerke kan virkelig få sakt det :)
Dette diktet henger på veggen hos en kollega av meg - og det er ment å skulle gis videre og videre og videre ... ;-)
Det skjønner jeg godt. Har lest diktet før, men det var godt å bli minnet om det igjen. Dette er virkelig ord som enhver bør ta innover seg og prøve og leve etter. Jeg er veldig glad i poesi som du sikkert skjønner og Andre Bjerke er en av favorittene mine :)