Bokelskere.no

Tusen takk for dine rosende ord! ;-)

Jeg er helt enig med deg!

Jeg tror også at denne boka vil bli stående i min hukommelse som en historie om kommunismens fall og effektene av dette, og at dette med Annas spiseforstyrrelse bare vil forbli en liten bi-ting. Spiseforstyrrelsen - særlig det forhold at denne handler om bulimi/overspising - blir nærmest et paradoks for ei jente som har et ben inne i et overflodsamfunn og et ben inne i et samfunn som mangler alt. Å ha nok av alt er heller ingen garanti for lykke. Det kan til og med være kvalmende, til å spy av ... Kanskje Oksanen har brukt Annas spiseforstyrrelse som en slags metafor?

Jeg tror absolutt spiseforstyrrelsen er en sentral metafor ja, og at den kan tolkes på flere måter. På den ene siden, slik du skriver, kan den være et bilde på det til tider kvalmende overflodssamfunnet vi lever i, og slik sett en samfunnskritikk. Anna bærer hele tiden fortiden med seg, både de personlige historiene til formødrene og kunnskapen om hvordan det var å leve i et samfunn som manglet alt, reaksjonen hennes blir bulimi eller ”hamstring”. Hun får ikke nok, hun må være sikker på at hun alltid har nok.

Bulimi er vel en sykdom som dypest sett handler om kontroll, ønsket om å kontrollere kropp og følelser, og slik sett har kanskje Oksanen også brukt denne sykdommen for å forsterke beskrivelsene av den kontrollen menneskene i de kommunistiske landene var utsatt for hele tiden. Esterne var redd for angivere og måtte hele tiden skjule små eller store hemmeligheter, Anna skjuler følelsene sine og sykdommen sin. Beskrivelser av grensekontroller blir jo også gjentatt flere ganger i boka. Menneskene må finne seg i å bli sjekket og få bagasjen sin gjennomsøkt og nærmest vrengt, og de må rettferdiggjøre og stå til ansvar for alt de har med seg. Anna må hele tiden stå til ansvar for og rettferdiggjøre sin bakgrunn, altså seg selv, ikke så mye overfor samfunnet, men overfor moren, som har innprentet skam i henne. Anna ”vrenger” seg selv. Esterne måtte vise fram et bilde av seg selv som gode kommunister som innordnet seg samfunnet selv om de inni seg gråt for dem som var sendt til Sibir. Anna viser fram et bilde av seg selv som vellykket, slank og finsk, mens hun på innsiden er estisk og har det vondt.

For Anna blir nesten bulimien en stabiliserende faktor i tilværelsen for å takle alt dette som er nevnt, inkludert familiesituasjonen. Hun flykter inn i bulimien, og den gir henne på en måte muligheten for kontroll, i hvertfall over vekta. Men den gir henne også muligheten for ansvarsfraskrivelse, hun personifiserer sykdommen og kaller den Herren. Paradoksalt nok blir dette for henne da nesten en måte å slippe fra seg kontrollen på. Det er Herren som bestemmer over Anna, over esterne var det Stalin som bestemte. Det er ingen grunn til å romantisere kommunismen, nei…

Dette er ein spennande diskusjon. Eg har nettopp lese boka, og har også gjort meg nokre av dei same tankane. Kontrasten mellom matmangelen på 50-talet og Anna sitt forhold til mat er påfallande.

Det du skriv om Stalin og Anna sin "Herre" er også interessant. Samtidig er det ei innlesing av ein type metafor som veldig fort kan tippe over og ta fokuset bort frå teksten, dersom han blir trekt for langt. Eg tenker at slike paralleller kan vere interessante, på eit nivå, men ein må vere litt forsiktig med å leggje for mykje i dei.

Derfor tenker eg også at det er viktig å sjå denne bulimien for det han er også, ikkje bare som ein metafor. Og eg tenker at denne sjukdommen Anna utvikler, er eit svar på den mangelen av fridom ho opplever i forhold til mora. Det kjem jo veldig tydeleg fram at Anna har eit romantisk forhold til oppveksta i Estland, dei estiske smakane og den estiske kulturen. Det er ein del av identiteten hennar, som stadig blir undertrykka, av mora si redsle for å bli sett på som ei av Stalins kyr. Dermed tenker eg også at Anna sin sjukdom og Anna sin angst for å knytte seg til andre mennesker (sjå bare på forhaldet til Hukka, kor ho ikkje klarer å kombinere personleg intimitet med sex), er eit resultat av dei tabua mora har laga rundt etnisiteten hennar - som jo er ein viktig del av Anna sin identitet. Ho har jo blitt oppdratt til å skamme seg over den ho er og ho har blitt oppdratt til å skamme seg over familien si historie, som jo er så viktig for henne.

Eg har skrive meir om Stalins kyr
her

Veldig interessante tanker, Karamella! Etter å ha lest ditt innspill, fikk jeg enda mer å tenke på! ;-)

I lige måde! Det er derfor vi trives på bokelskere.no!

;-D

Enig i det med vekslingene. Synsvinkelen veksler også endel mellom "jeg" og tredje-person, det har jeg ikke tenkt så mye på ennå... I begynnelsen da jeg leste boka lurte jeg litt på hvorfor skildringene av bulimien var så detaljerte og grusomme rett og slett, men når man kobler dette til sulten i Sibir og nøden i Estland også kanskje, så er de med på å gjøre sulten til en nesten fysisk opplevelse for leseren også.

Velkommen til forumet :)

Enig i det som er skrevet over - flotte anmeldelser :D Slik jeg ser det setter hun bulimien/hamstringen opp mot sulten i Sovjetunionen i denne boka, og dagens traficking opp mot de seksuelle overgrepene under forhørene i sovjettida i "Utrenskning". Fantastisk flotte bøker begge to, gleder meg til lese mer av henne - selv om det nesten er en pine å lese det...