:)
"Slik jeg ser det er en kulturkonflikt nettop konflikten som oppstår mellom fundamentalistene i forskjellige kulturer. Da må det også være helt greit å kalle den eventuelle konflikten en kulturkonflikt uten at det antyder en automatisk konflikt mellom kulturene."
Måtte bare kopiere og sette den kommentaren opp på nytt, Lars Magnus!
Enig, jeg ble også svimmel!
Er også enig i dine betraktninger om å kunne forsøke å se saken fra så mange sider som mulig. Takk. :)
Viser 10 svar.
Til alle som har hengt seg på halen: Beklager, jeg er en digresjonens mester, og dette engasjerer meg, hehe. Det var ikke oppgitthet over at dette er en tråd for husmor-sippe-bøker-for-å-føle-seg-litt-bedre-etterpå-bøker som utløste reaksjonen, for det er det jo alldeles ikke, og som Rose-Marie påpeker er ethvert forsøk på sette seg inn i dette prisverdig, og alle nevnte bøker er helt sikkert lærerike på sitt vis. Det jeg er opptatt av er hvordan mange bøker som omhandler dette virker å være skrevet for og av eurosentriske øyne, og at man bør være dette bevisst, ganske enkelt! Jeg tror man i et forsøk på å nærme seg en forståelse av annen kultur, for å forstå dens interne mekanismer så vel som potensielle grunnlag for konflikt med vår, gjør lurt i å legge de eurosentriske brillene fra seg, eller i det minste finne noen med svakere styrke. Huff, jeg er elendig med metaforer. Mange bøker om temaet gjør oss nok bare mer nærsynte, selv dersom de hevder å behandle temaet "innenfra". Jeg har dog ingen forutsetning for å si at dette gjelder noen av de nevnte bøkene!
Bøker som berører oss på en eller flere måter er viktige bøker, også de bøkene som får oss til å gråte. Da har forfatteren greid å formidle noe som "tar oss" sterkt og kan sette i gang nye tankeprosesser, gjøre noe med oss, som kan føre til at vi også gjør noe for andre...
Det var godt å høre! ;-) Jeg kan nemlig ikke huske at jeg gråt spesielt da jeg leste de bøkene jeg foreslo på en tråd nedenfor! He-he ... (Det gjorde jeg derimot da jeg leste "Tusen strålende soler" - ikke bare det: jeg hulket meg gjennom siste del av boka!)
Du har absolutt et poeng! Jeg skjønte f.eks. også godt at den siste store bestselgeren "Morgen i Jenin", som tidvis er temmelig ensidig i sin presentasjon av Palestina-Israel-konflikten, fortrinnsvis er skrevet for europeiske lesere. For noen bestselger i Midt-Østen blir denne boka aldri! Like fullt - jeg syntes den var interessant - og så tok jeg på meg avstandsbrillene mine når jeg skulle betrakte den etterpå. Samtidig har Israel-siden SÅ mange dyktige forfattere som forteller deres side - og da må jeg balansere og velger i så måte å lese det som kommer fra den andre siden. Det betyr ikke at alt slukes rått!
Superdigresjon: jeg reiser til Israel/Palestina på fredag ;-) Og ja, det er umulig å skrive fra et nøytralt ståsted om slike konflikter, og det som verre er: de partiske beretningene er faktisk ofte de mest lærerike, dersom man har den nødvendige bakgrunnskunnskapen og de kritiske brillene på seg.
Håper du har mye interessant å fortelle om derfra når du kommer tilbake, Sisyfos. God tur! :)
Og kanskje har du med deg et boktips eller to til diskusjonstråden? ;-) Og som nødvendigvis ikke må være skrevet av kvinner, bare så det er sagt!
Det har du veldig, veldig rett i! Jeg ønsker deg en riktig god tur!
Takk til begge! Kanskje jeg legger ut en liten rapport her på forumet et sted når jeg er tilbake.
:)
Tenkte med en gang at du sikkert har lest "Bokhandleren i Kabul," og det hadde jeg jo rett i ser jeg. Liker at du gir den toppkarakter! Dette er etter min mening en bok som er sterkt undervurdert av mange.
Jeg er enig med deg. Nå er det ganske lenge siden jeg leste den, men jeg syns det var en modig og ærlig bok den gangen jeg leste den.
Alt bråket som har kommet om denne boka i etterkant, viser jo bare hvor viktig det er å ta opp slike temaer...