Noen ganger har bøker en uvirkelig kraft. Kraft til å bevege, til å løfte blikk og til å gi leseren en opplevelse av å gjøre viktige erkjennelser. Ikke alltid, men noen ganger er det sånn, og da sitter man med en merkelig følelseskombinasjon av eufori og melankoli. Det føles som at man har overvært noe viktig og erkjennelsen av at det er over gjør at man sitter igjen litt tom og tappet.
Slik er det for meg etter å ha lest denne boka. Dette er en leseopplevelse av de sjeldne.
Mer om det kan du lese i bloggen min her.
Viser 3 svar.
Ja! Men for ein nedtur å komme frå ein velskriven og fascinerande roman med to interessante parallellhistorier til ein så stor haug med tråder ...
Dei aller fleste av oss er einige om at dette er svært godt skrive. Eg like rkorleis språket flyt og korleis forfattaren skildrar seg sjølv og pyromanen. Skulle berre mangle! Betre enn Knausgård, dette!
Enig! Du kan jo lese hva Roar Sørensen mener om boka, Her
Et reint mirakel at mannen fra Finsland har greid å fange så mange med historien sin. Skrive kan han jo ikke ...
Sist sett
