Harstads bøker har definitivt noe eget ved seg. nærmest saabyesk i det at man umiddelbart oppfatter hvem som har skrevet teksten. de populærkulturelle referansene, sårheten, den radiohead-aktige meningsløsheten rundt det moderne livet. Liker ideene og stemningene i mye av det han skriver. Syns personlig at Ambulanse er den beste boka, og at han her er tilbake i det sporet. buzz aldrin ble for langdryg og hasselby ble aldri skikkelig forløst. Syns harstad er best i kortformatet, slik som i denne boka!
Sist sett
