Bokelskere.no

Det å lese en roman er på mange måter ensbetydende med å drømme seg bort, komme inn i et helt annet stemningsleie enn den stemningen hverdagen gir deg.

Historien i "Den glemte hagen" begynner året 1913. Bare noen få sider etter er det 1930-årene, for igjen å skifte til 2005. Så noen sider senere er det 1976. Slik hopper vi i tid gjennom hele boka. Altså må jeg skifte stemningsleie så ofte at jeg ikke får den roen og kosen jeg er vant med når jeg leser ei bok. Kanskje er jeg også lei bøker der vi skal finne fortida til personer. (Jfr. bl.a. "Øya" "Hjemkomsten")

Jeg gikk iallefall lei, veldig lei, og etter å ha lest en tredjedel av boka avbrøt jeg.

jeg gir boka terningkast 2, selv om jeg vet at mange er veldig uenig med meg.

Jeg har nå lest boka for andre gang. Første gang slet jeg veldig frem til rundt side 160, nettopp fordi boka hopper så mye frem og tilbake i tid. Etter det synes jeg den tok seg veldig opp, og jeg ble såpass glad i boka at jeg ønsket meg den til jul (første gangen jeg leste boka, var det en "lånebok").
Nå, ved andre gangs lesing, visste jeg mer om hva som ventet meg, og jeg klarte å kose meg med de første sidene også.
Jeg er fremdeles enig i at det blir for mye hopping frem og tilbake, men allikevel klarer Morton å sette meg inn i den rette stemningen for hvert "hopp", og jo lengre jeg kommer ut i boka, jo mindre lyst har jeg til å legge den fra meg.

Det er ofte spennende å lese hva andre mener om de bøkene jeg leser/har lest, og se hvor forskjellig vi vurderer dem. Selv storkoste jeg meg med "Den glemte hagen" og setter den høyere enn "Tilbake til Riverton." Den siste boken hennes skal jeg lese i sommer.

Du avsluttet boken for 9 mnd siden, ga du den en ny mulighet.? Jeg ga også opp men leser den alikevel nå på nytt , og den er faktisk veldig bra. Ok at den er skrevet i en slags " formel" men den er alikevel spennende. En eventyrbok for voksne, men også en liten labyrint av en bok. Elizas eventyr som symboliserer Roses liv, Cassandra som leter og finner historier, og kjærlighet. Små detaljer om London , som vi lesere kan kjenne igjen. Kunne tenkt meg denne som film jeg. Noe i Jane Austen sin stil.

Nei, jeg ga den aldri en ny sjanse.

For noen uker siden sto jeg med boka i hånda og lurte på om den i det hele tatt skulle være med på flyttelasset til ny leilighet med rom innredet til bibliotek. Skulle jeg ikke likegodt gi den bort til Fretex undret jeg. Tror jeg må ha gjort det for jeg finner den ikke i bokhyllene mine nå. Der er en mulighet for at den har havnet på hytta og da får den muligens en ny sjanse i lyse sommerkvelder ved en av våre vakre innlandsfjorder. :-))

En noe langdryg bok, men verdt å lese likevel. Jeg merket at jeg ble noe irritert fordi forfatteren "stjal" eierskapet til ideen bak 'Den hemmelige hagen' av Hodgson Burnett (min barndoms favorittbok). Ble litt lei på slutten og skumleste en del av kapitlene, men har ingen problemer med å anbefale boka som lesestoff til sommeren. Av forfatterens 3 bøker rangerer jeg denne som den svakeste.

Følte at jeg har lest denne før , noe jeg ikke har. Ligner den på noen da, er det Hodgson Burnett som du nevner her. ? Den har jeg jo lest , og sett filmen .

Syns ikke denne boken lignet spesielt mye på "Den hemmelige hagen". Noen elementer av den er jo lik verdens flotteste barnebok (i mine øyne): en lukket hage og hemmeligheter. Så sånn sett har du et poeng. Kanskje virker Kate Mortons bok så kjent fordi hun ikke er spesielt nyskapende. Hun skriver etter en "formel" som i og for seg fungerer, men som jeg er overbevist om er brukt av andre forfattere tidligere (uten at jeg kommer på noen i farten). En kjent bok (klassiker) veves inn i eller er inspirasjon til en handling som foregår i eller i nærheten av engelske gods og dets beboere. Fattig og rik settes opp mot hverandre. Ja, dette er velkjent.

Jeg hadde akkurat tenkt å skrive en hyllest til denne boka da jeg så meningen din! Og jeg gjør det jo naturligvis likevel: O, leselykke i mørke høstkvelder, den ultimate underholdningsroman, her er alle gode gamle ingredienser med! Alt fra et Dickensk London for over hundre år siden, via barn med ukjent opphav og til nåtiden med graving i biblioteker og antikvariater, og hele tiden med en mystisk skummelhet i bakgrunnen! Deilig! Den minner litt om A.S. Byatts "Besettelse", men når ikke opp til den språklig, men det er ikke så farlig, - jeg "kjøper" den og storkoser meg!

PS Jeg har forresten foreløpig bare lest 200 sider;-)

Så enig så enig. Du får satt ord på det jeg tenker, takk:)

Heisan ! Da er du snart ferdig med første del av boka der jeg avbrøt. Jeg leste 207 sider for å være helt nøyaktig ! Godt vi er forskjellige. Jeg synes det var herlig å hoppe over til en annen bok der jeg riktig kunne drømme meg bort til en helt annen verden. Kos deg videre med boka. Du bør vel kanskje gi terningkast for å veie oppfor min to`er :-)). Hehe - :-))

Ja, nå har jeg lest den ferdig, og jeg må nok si at den tapte seg etterhvert! Jeg synes den ble for langdryg og kjedelig, og da fikk jeg også tid til å ergre meg over språk og vendinger. Noen burde hjulpet henne å komprimere den siste halvparten av boka, - før den tok seg opp igjen mot slutten. Mye av hendelsesforløpet var også svært forutsigbart, selvom jeg heldigvis fikk meg noen overraskelser:-) Men det ble nok bare terningskast fire!

Terningkast fire er jo likevel bedre enn min toer. Interessant å lese hvordan du oppfattet hele boken. Jeg har ganske sikkert ikke gått glipp av noe ved å avbryte den etter 200 sider skjønner jeg.

Nå har jeg begynt på boka " Den trettende fortellingen". Huff da ! Den begynner også kjedelig, men jeg håper den tar seg opp etterhvert.

Lykke til! :-)

Jeg venter nok med å gi den terningkast til jeg er ferdig;-) Jeg har opplevet at jeg kan skifte mening om en bok underveis, begge veier!

Og selv om jeg storkoser meg hele veien, er jeg ikke sikker på om jeg vil gi den terningkast seks, - hva skulle jeg da gitt "Besettelse" som er merkbart i en annen klasse?

Forøvrig synes jeg at det at boken beveger seg på flere tidsplan nettopp er med på å gjøre den fascinerende! At man "er" på de samme stedene til forskjellige tider gir en sterk opplevelse av tidens gang. Samtidig blir utvikling og sammenhenger tydeliggjort når en bok handler over et så stort tidsspenn, - det gjelder bare å holde tungen rett i munnen og huske på hvilken liten pike det er snakk om når!

Eg lika boka veldig godt. Var i grunnen imponert over at forfattaren greide å skrive boka på fleire tidsplan utan at ein(eg)kom ut av handlinga. Blei fasinert av historia.

Ja, visste at du likte boka " Den glemte hagen" Astrid ! :-)

Tror kanskje du ville likt de to bøkene "Shadowbrook" av Beverly Swerling. Historisk roman fra midten av 1700-tallet i Ohio-området i Nord-Amerika. Her er mye av handlingen fra plantasjen Shadowbrook under sjuårs-krigen som også er kalt Indianerkrigen. Disse bøkene ga jeg terningkast fem da jeg synes handlingen var veldig interresant og historien er i det hele tatt velskrevet. Mange navn !! Men det gjør ikke noe, foran i boka er der flere sider med oversikt over personene. Veldig bra bøker ! :-)) Vi snakkes ! :-)

Jeg likte boken godt og synes det er en uting at flere her inne har begynt å anmelde bøker de ikke har lest ferdig. Det tok litt tid og noen sider før jeg kom inn i handlingen og byttingen frem og tilbake i tid, men etterhvert gikk det veldig bra. Jeg ble glad i flere av karakterene og koste meg med boken. Er ikke så god på språkanalyse, men personskildringene var levende og troverdige.

Jeg forventet et slikt svar, men jeg er helt uenig med deg. Hvis en skal gi terningkast kun til de bøkene en leser ferdig, må det naturlig nok bli nesten ingen bøker med dårlige terningkast. Hvis en bok ikke fenger etter 200 sider, da fenger den ikke. Liker du verken "komposisjonen" av boken og heller ikke handlingen , mener jeg en er i sin fulle rett til å si ifra også via terningkast.

Hvis det du sier stemmer overrasker det meg, men er det det som er den gjengse oppfatning skal jeg legge meg flat. Trodde det var mest vanlig å fullføre bøker unansett hvor dårlig en liker dem.

Hvorvidt folk gidder å sette lave terningkast har jeg ingen formening om. Det er vanskelig å putte alle inntrykk inn i ett kast. Jeg setter ikke selv så ofte terningkast, og bryr meg ikke så mye om de dårlige. De gode setter jeg fordi jeg ønsker å anbefale. De dårlige får folk avgjøre selv. Jeg ser jo at min smak ikke alltid samsvarer med andres, og jeg anbefaler etter leseopplevelsemetoden. Har boken gitt meg en god opplevelse gir jeg høyt terningkast.

Jeg synes det er helt greit at folk annmelder avbrytne bøker jeg. For etter 200 sider(som er ca. det hun har lest) så har en fått en god nok personlig mening. Det må være energitapende og kjedelig å være nødt til å slepe seg igjennom de resterende 400 sidene for å få lov til å si at hun ikke likte boka noe særlig. Alle har jo sin smak, og sin måte å lese og å like en bok på. Jeg trur nok det at selv om det løstnet for deg etter en stund, at det ikke nødvendigvis ville ha gjort det for henne. Og som sagt, det er tap av tid og energi å tvinge seg gjennom en bok. Og det er alles privilegie å kunne få si hva de mener, når de selv mener de har nok informasjon til å uttale seg. Hun likte ikke boka, slik er det med den saken...og det har hun all rett til å mene, for hun har gjort sin innsats til å prøve å like den og lese den så langt hun orket.

Det å begrunne hvorfor en avbrøt en bok er for meg noe annet enn å gi den karakter. Mener karakteren da er satt på litt tynt grunnlag.

Jeg er selv ikke spesielt god på å fullføre bøker jeg ikke liker eller som kjeder meg, men tenker at det ikke er riktig å gi en karakter utfra en halv bok, 100 sider, eller hva hver enkelt har som grense. En vil jo da være preget av at en ikke har fått med seg alt og at boken har gitt en en negativ opplevelse.

Mhm, ok...kan skjønne den. Men er det kun fordi hun ga den en så dårlig karakter at du føler det ble for tynt grunnlag eller bare slik generelt. For jeg setter som regel terningkast på mine avbrutte bøker. Men det hender jeg kan gi de både tre og fire fordi grunnen kan være at jeg synes historien var god i seg selv og at boka vare godt skrevet men at den ikke var helt min type bok. Eller at jeg liker boka, men det var ikke riktig bok for meg å lese da så jeg skal plukke den opp igjen senere. Blir det da også forlite grunnlag? Eller er det kun for at du ikke liker at hun gir så lavt som 2?

Ja og nei. Her er det gitt 2 fordi hun synes boken var så dårlig og derfor ikke fullførte den, men har ikke opplevd at noen har gitt høye terningkast på noe de ikke har gjennmomført. Det er for meg en logisk brist der, men skjønner poenget ditt.

Har gitt liknende tilbakemelding en gang tidligere og naturlig nok er det bøker jeg har lest eller ønsker å lese. Det har ikke noe med at jeg ønsker å forsvare akkurat denne boken,hehe, men, som du sier, mer på et generelt grunnlag. Har i grunnen aldri tenkt at det er interessant for andre å vite hvilket terningkast jeg ville gitt alle de bøkene jeg avbryter. Føler muligens at det er å "jukse" litt.

Ok :)

Men hva er sjansen for at bøker du fullfører får 2er i terningkast da. For hvis den er så dårlig, så må man jo nesten ha brukt tid og energi på å streve seg igjennom den...eller?

Jeg er glad for alle som gir terningkast til en bok jeg, jeg synes hennes begrunnelse + den 2ern gir meg et visst perspektiv på om boken er bra eller ikke. Hennes terningkast er jo på en måte med å gjøre gjennomsnittstallet mer rettferdig. For hvis vi sier da at det er kun de som har avbrutt som gir toere(men de nå ikke kan stemme fordi de ikke har fullført), og at de som gjennomførte boka på en eller annen måte likte den så de gir litt høyere som for eksempel 4. Og det da blir kun disse som gir terningkast fordi de er de eneste som fullførte. Så blir jo hele gjennomsnittstallet kun regnet ut fra de som orket å gjennomføre(og som da helt sikkert likte boka), og da virker boka kanskje plutselig dritbra(for å overdrive), og det gir jo et falskt inntrykk av sannheten det og da...eller? (Hvis du skjønte noe av dette...hehe :p)

Jeg forstår hva du mener, men er ikke enig. Jeg har , og er sikkert ikke den eneste som har, fullført bøker jeg ikke synes hadde så mye å by på, men jeg leste dem ut fordi de var lettleste, var anbefalt eller hadde et relativt greit innhold som drev handlingen. Disse bøkene ville fått lavt terningkast hadde jeg giddet å anmelde. Men hvis en er opptatt av gjennomsnitt forstår jeg at det kan bli feil. Mitt råd blir da- Ikke bry deg om det. Statistikk lyver. Gå heller inn på den evt de leserne du har noenlunde lesesmak som og se hva de skriver.