MHs beste bok, så knivskarp og hensynsløs i skildringene at hårene reiser seg under lesningen. Hvorfor, spør jeg meg selv, lar jeg meg underholde av å lese om menneskers forfeilede og tomme liv, skildret fra verst tenkelig vinkel, som en sadososiopornografisk oppvisning av tristesse? Jeg vet ikke. Aner ikke.
Viser 9 svar.
Er enig i at det er hans beste hittil (ja, jeg har lest 'alt' han har skrevet, inkludert Lovecraft-biografien). Husker at da jeg for noen år siden leste "Utvidelse ..." for andre gang, så brøt jeg stadig vekk ut i høylytt og ukontrollert latter, (ikke ulik latteren som overmanner meg når jeg leser American Psycho,) noe jeg ikke kan erindre å ha gjort ved første gjennomlesning. Den ofte subtile humoren i Houellebecqs bøker har en tendens til å vokse på meg. Det er en implisitt og svart humor som liksom sniker seg under huden, hvor den blir liggende og gjære, langsomt men uvegerlig.
Lanzarote er morsom. En uvesentlig bok, men den framkaller gjentatte ganger den plutselige latteren, den som man selv overrumples av og øyeblikkelig føler man bør dempe fordi den egentlig ikke er godt nok begrunnet. Mange urkomiske scener i den boka. Les den og le!
Leste den noen år før den kom ut på norsk. I mine øyne var den ikke på langt nær så morsom som "Utvidelse", men kanskje jeg må gjenlese den også for å oppdage humoren. I Kartet og Terrenget er forresten den morsomste scenen den hvor Jed for første gang besøker Houellebecq. Det mener jeg ihvertfall å erindre.
Etter min mening slår "De Grunnleggende Bestanddeler" denne med god margin, men det er noe med den trykkende stemningen i debuten. Det er så altfor lett å nikke gjenkjennende til enkelte av den apatiske hovedpersonens resonnementer.. Gleder meg til "La Carte et le Territoire" blir oversatt! Hvilke forventninger har du?
Bestanddelene er drøy. Til tider for drøy. Men den har blendende passasjer. Utvidelse er ren, helhetlig og gjennomført. Etter min mening. Og ja, det er rystende lett å nikke. Forventninger? Tja, det finnes få så talentfulle rabiate forfattere som vår Michel, og en bok fra hans plagede sinn er alltid spennende for oss noe mindre plagede..
Jeg har bare lest to, denne og Platform, men jeg synes han i stor grad benytter seg av de samme tablåene, og jeg lurer i grunn på om jeg vil få noe utbytte av enda mer av det samme, men mulig jeg burde plukke opp bestanddelene da, hvis den er drøyere. Det drøye virker på meg forlokkende snarere enn frastøtende.
Når jeg bruker uttrykket "drøyt" så tenker jeg på Michels side opp og side ned med vulgærpornoseksualitet, rasehat, kulturforakt, og selvopptatt sludder - altsammen utmerket i små, poengterte doser, men for drøyt i slike mengder som "De Grunnleggende Bestanddeler" består av. It is a case of O.D. And it kills the spirit of the book.
Skjønner, takk for "the heads-up".
Jeg har også lest to Houellbecq bøker, denne og Muligheten av en øy. Denne synes jeg glei ned uten å gjøre så veldig mye inntrykk.
Jeg har lest at MH skal være så veldig drøy, greit nok det var et ganske dystert menneskesyn som kom til syne mellom linjene, men så veldig drøy var vel ikke historien. Og den var lettelest uten å gi de stor inntrykk. Jeg husker egentlig ganske lite av handlingen. Muligheten av en øy gjorde mer inntrykk da, ikke det at den heller var så forferdelig drøy, men den satt mye sterke hos meg ihvertfall
Sist sett
