Bokelskere.no

Årstallet for når denne historien utspiller seg blir ikke oppgitt, men vi befinner oss flere tiår tilbake i tid. Vi er tilbake til den gangen da skilsmisse var en stor skam og ikke akkurat hverdagskost.
Lotte er den lille jenta som mister fotfestet idet det vante familielivet hjemme i Trondheim brått forandrer seg. Moren veksler mellom å være sint og deprimert, eller å være overveldende entusiastisk og prøve å overbevise seg selv og Lotte om hvor bra de to har det. Men verken hverdager eller høytid blir det samme igjen når ikke faren er der lengre. De andre ungene tisker og hvisker, og Lottes gamle venninner ser på henne med nye øyne.

-Mora og faren te'a Lotte ska seppareres, hørte hun Nina hviske til Eva Lise.
-Seppareres..? spurte Eva Lise, - ka e det?
-Først bli dæm sepparert, og så bli dæm SKILT etterpå.
Lotte så på dem. De lo med hendene foran munnen. Moren hadde sagt han skulle flytte, hadde ikke nevnt noe annet. Marit i klassen hadde en mor og far som var skilt. De terget Marit, ofte.

Heldigvis kan Lotte flykte unna til besteforeldrene på Vestlandet i 8 sommeruker, der verden er trygge dager med farmorfang, bløtkake med jordbær, en dyvåt hundetunge, fjøslukt og gårdsarbeid. Men også dette ferieparadiset får snart skår i gleden.
Man kommer virkelig inn under huden på Lotte når man her får ta del i barndommen hennes. Skildringene av følelser er romanens styrke, og spesielt sårheten som lyser gjennom er til å ta og føle på. Lojaliteten som barn har til foreldrene sine kommer tydelig fram både i tanker og handling. Selv blir jeg også fryktelig sint på hennes vegne, med tanke på hva foreldrene hennes sier og hvordan de til tider oppfører seg, og hvordan det igjen virker inn på den lille jenta.

En tiger for en engel er en innsiktsfull oppvekstroman om et barns tanker og følelser når foreldrene går gjennom et samlivsbrudd. Det er trist lesing, men veldig tankevekkende også, enten man selv har vært i en lignende situasjon eller ikke. Selv om handlingen ikke er plassert til vår tid er temaet fortsatt like aktuelt.

Dette var den første boka jeg leste av Anne B Ragde, og jeg trodde jeg hadde funnet en ny yndlingsforfatter. Hun beskriver også mennesket i samspill med dyr så fint.

Så lånte jeg "Zona frigida" og innså at denne foratteren var temmelig ujevn.

Litt morsomt, for jeg synes denne boka er ålreit, men ikke fantastisk. Zona Frigida derimot er èn av mine absolutte favoritter. :)

Nå gjorde du meg skikkelig nysgjerrig: Hva var det du satte pris på med denne boka. Er det noe jeg har oversett?

Jeg skal innrømme at jeg aldri har LEST den, men hørt den på lydbok minst 15 ganger. Det er forfatteren selv som leser og hun gjør en meget overbevisende jobb, så det kan jo hende at jeg hadde oppfattet boken anderledes om jeg bare hadde lest den. Men jeg tror egentlig ikke det. :)

Jeg vet ikke helt hva det er som jeg liker så godt, det er noe med oppbyggingen av historien, rammen rundt (drømmer fremdeles om en tur til Svalbard) og den overraskende vendingen boken tar når man finner ut hva hovedpersonen egentlig hadde som mål. Hovedpersonen overbeviser meg som tøff i trynet, men egentlig ganske sårbar og jeg blir rett og slett veldig glad i henne - selv når hun oppfører seg merkelig.

Jeg har også "hørt" den, og at hun selv leser den bra er jeg enig i. Hos meg var det kjærlighetshistorien som ikke stod til troendes, og tror jeg ikke på personene, så nytter det ikke.