Man lærer mye om utvalgte emner av "Diplomacy" (for eksempel er Kissingers utreding av hendelsesforløpet opp mot første verdenskrig høyst informativ, og analysen av forholdet mellom vestmaktene, aksemaktene og Sovjetunionen på 30-tallet er en fryd å lese) og den er gjennomført velskrevet, men den må leses veldig, veldig kritisk. Kissingers analyse av Vietnamkrigen er en dårlig tildekket forsvarstale, der han konsekvent unnlater å nevne hvor mange menneskeliv hans og Nixons "diplomatiske" metoder (som bombing av byer for å få vietnameserne tilbake til forhandlingsbordet) kostet, han skriver en masse om kommunistenes forbrytelser mot menneskeheten mens han bare hinter til amerikanernes grove krigsforbrytelser og sørvietnamesernes menneskerettighetsbrudd, og han vrir seg unna at bombingen av Laos og Kambodsja var imot Kongressens vedtak og som sådan et overtramp ikke bare mot Laos' og Kambodsjas sivilbefolkning, men mot det amerikanske demokratiet. Det hadde vært greit om Kissinger hadde presisert at han forsvarte sin egen rolle, men han velger å maskere seg som en objektiv historiker uten å ta tilstrekkelige forbehold.
Utover dette er bokas hovedproblem at den mangler et konsept: Hva handler den egentlig om? Den er en kronologisk gjennomgang av diverse emner i europeisk, amerikansk og global stormaktspolitikk i moderne tid, men noen avgrensning for hva som er med og ikke er med i boka byr Kissinger aldri på - han gadd ikke en gang å skrive noe forord. Noen emner behandles veldig grundig, andre neglisjeres. Mange kapitler fokuserer bare på diplomati, andre ganger trekker Kissinger inn militær strategi, innenrikspolitikk og alt mulig annet.
Vel. Jeg leste denne boka fordi jeg hadde den på pensum - et lurt valg av foreleseren, da en så subjektiv bok skrevet av en så forhatt mann tvang oss studenter til å være kritiske til det vi leste. Det var mange kapitler som gjorde meg så sur at jeg kjente at blodtrykket steg, og da hjalp det veldig å se den like subjektive og dårlig tematisk avgrensede dokumentaren The Trials of Henry Kissinger, som greier ut i det lange og brede om mannens mange negative sider og onde gjerninger, fra de trivielle til de ekstremt dødelige. Jeg vil anbefale alle som leser denne boka å se den, for å få litt balanse.
Viser 1 svar.
Haha! Jeg har behov for en slik film!