Det er noe eget med å lese bøker med middelalderen som historisk bakteppe. Livene er så skjøre på denne tiden, skjebnen kaster så fort rundt på menneskene der. Plutselig er det en pest, et opprør, en inkvisisjon- som snur livet opp ned og viser tenner til de som før nøt aktelse, rikdom, lykke og anseelse. Romanen formidler denne pulsen av kampen for tilværelsen, usikkerheten og det daglige slit- særlig hos de livegne. Det som særlig sitter igjen er Arnaus møysommelige slit som bastaix, hvor han bærer de enorme steinene på ryggen og bort til katedralen. Et stort episk verk- uten tvil. Og etter en så lang og litt møysommelig lesereise sitter jeg igjen med en litt tom følelse fordi jeg nå er tilbake i år 2010 igjen. Jeg har forlatt noen mennesker og en by som gjorde inntrykk.
Viser 8 svar.
Ble nettopp ferdig med den, men jeg kjenner at jeg nesten ble litt skuffet over avslutningen, som plutselig hoppet minst 13 år frem i tid..... Men skildringene var til å drukne seg i.... magisk.... Er nesten redd for å lese den neste boka nå, liksom redd for at den ikke skal innfri forventningene, eller at den skal være så lik i stil at det blir forutsigbart. Kjedelig med forfattere som "kjører seg fast" i er spor....
Alltid skummelt med andreboken!
"Havets katedral" er en fantastisk bok. Blandt mine favoritter. Nå er Falcones sin nye bok ute i salg, "Fatimas Hånd". Neste bok jeg skal lese blir garantert denne. Løp og kjøp!
takk for tipset om Fatimas hånd!
Du seier det så fint. Dette er absolutt ein av mine favorittbøker. Dei litterære fargane sit djupt i kroppen etter å ha lesen denne boka. Det er noko vondt, men samtidig varmt med boka. Eg klarar ikkje heilt å setje ord på det, men du klarte det langt på veg.
takk for hyggelig kommentar! Helt enig at det er mye vondt og brutalt i boken, men varmen er der også- ikke minst hos hovedpersonen Arnau.
Det er ein av dei bøkene eg er mest stolt over å ha i hylla. Og Arnau er heilt klart ein karakter som er nødvendig for at boka skal kunne fungere. Godt å høyre at andre òg likar boka :)
Har en kollega som ikke klamrte å uttale navnet Arnau, så hun døpte ham for Eugen...