Bokelskere.no

Man kan vel snu om på det du spør: Hvorfor skal jeg ikke gå ut fra at mottakeren min har hørt om den?.. Døden i Venedig kom inn i bildet som eksempel på et verk som både er vel ansett blant "litteratursnobben" og som tross disse kanskje overveldende odds (javel) likevel er fantastisk. Audhild antyder at det ikke er mulig å sette pris på litteratur som er vel ansett blant "snobben" uten å selge seg selv, at det ikke er mulig å glede seg over det vi kan kalle "høylitteratur" uten å putte på et falskt smil. Jeg håper det er lov å påpeke at dette er feil.

Min intensjon var ikke å forsvare et innlegg, men å påpeke noe jeg synes var litt malplassert. Jeg oppfattet Audhilds svar som at "det å ikke like Berlinerpoplene" var å følge strømmen, ikke at det var "hipt" blant eliten å ikke følge strømmen når det gjaldt littereatur generelt. At du dro in "Døden i Venedig",( som jeg forøvrig måtte google), er ikke å kjenne sitt publikum.

Å dette handler ikke om at du ikke kan skrive hva du vil, men det handler om hva du prøver å oppnå med det du skriver. Det gjelder for så vidt alle som skriver innlegg, om de er snobber eller ikke.

Har jeg antydet det?? Jeg tror jeg prøvde å antyde det motsatte...(men jeg er nok ikke like flink å uttrykke meg som dere som har lest og studert kiosk-og høylittertur.)

Nå begynner noe å bli litt fordømmende her, synes jeg. Og det er ganske vanlig hos personer som deltar i en diskusjon eller en debatt der man ikke helt klart klarer å komme med saklige motargumentere mot sine motdebatanter og går derfor heller på en fordømmende og nedvurderende angrepposisjon. Det ser man ofte i politiske debatter på TV.

Så langt har jeg ikke gått den veien og holdt meg til saklig poenger om det man diskuterer om. Det skal jeg fortsette med. Men jeg råder de som er usaklige til å bli mer saklig. Det vil si slutte å angripe og heller begynne å snakke om det man diskuterer om ut i fra sitt ståsted. Altså hva man har lest og lært av både bøker og livserfaringer. Man trenger ikke å være super flink i litteratur, selv om det er en fordel, til å si noe om litteratur. Det å si sin mening om hvorfor man synes dette er bra og hva som fungerer er minst like god argumentasjon. Dette er ikke en krig om hvem som kan mest, dvs. den vanlig person vs. den lærde akademiske Goliat. Her alle på likefot og ingen meninger er direkte feil så lenge man ikke angriper hverandre.

Her i bokelskere.no finner man både litteraturvitere, bibliotekarer og litteraturfan med andre yrkes og litteraturbakgrunn hvor mange av dem kan ha lest Døden i Venedig. Så det er ikke direkte feil å antyde at noen kjenner til romanen og forstår hans poeng ut i fra det. Kjenner man ikke til det eller at man ikke forstår poenget, så er det fine med litteratur at man kan lese seg til det.

En ting jeg egentlig lure veldig på er hvorfor de som reagerer så negativt er så sinte på noen som driver med et håndverk som det å studere litteratur er et eksempel på. For å forstå noe, så må man gå dypere i materien.